Patologi

Arbeidet ved laboratoriet vårt er i første rekke knytta til kreftdiagnostikk. Prøvesvara kan seie noko om pasienten har kreft eller ein godarta tilstand, kva for type kreft pasienten eventuelt har, og kva for behandling han/ho i så fall bør få. Ikkje minst har det dei siste åra vore ein stor auke i analysar som bestemmer bruken av nye, målretta medikament i behandlinga av visse typar svulstar. Det diagnostiske arbeidet som utførast på avdelinga inkluderer eit breitt spekter av andre sjukdomstilstandar. 

Våre fagområde:

Histologi

Histologi betyr vevslære. Histologiske prøvar(biopsiar) er vevsprøvar som vert fiksert i formalin for å bevare vevet best mogeleg.
På laboratoriet blir histologisk prøvar undersøkt makroskopisk (undersøkt med fingrar og auge). Deretter vert dei preparert gjennom fiksering og innstøyping i blokker. Frå blokkene vert det skjært tynne snitt frå prøven som plasserast på glas (objektglas). Desse snitta analyserast med ulike fargeteknikkar før dei vert undersøkt i mikroskop av patologar for å stille diagnose. Avdeling for patologi undersøker ca 11 000 histologiprøvar i året.

Cytologi

Cytologi er læra om cellene. Celleprøvar vert som oftast tatt av spesialistar og levert direkte til laboratoriet. På laboratoriet vert prøvene registrert, og celler cert festa til objektglas og farga med ulike teknikkar før dei vert undersøkt i mikroskop av patolog. Avdelinga undersøker omlag 2000 cytologiprøvar i året

Molekylærpatologi

Molekylærpatologi er læra om sjukdom stadfesta ved undersøking av molekyl i organ, vev eller kroppsvæske. På laboratoriet for molekylærpatologi vert det nytta arvestoffbaserte (DNA) teknikkar, for å diagnostisere sjukdom. Små mengder arvestoff vert isolert frå vevsprøver eller celleprøver. Vi kopierer opp det området av DNA som er interessant, og deretter vert dette undersøkt for særskilde genetiske karakteristikkar knytt til ulike maligne tilstandar. Det utførast omlag 4000 analysar innan molekylærpatologi pr år.

Obduksjon

Obduksjon (autopsi) er ei undersøking av ein avdød for å fastslå dødsårsaka og evt sjukdomsforløp. Obduksjon innebærer utvendig og innvendig undersøking av kroppen etter døden. På avdelinga utførast medisinske obduksjonar. Alle ytre skader og forandringar vert skildra. Deretter undersøker ein dei indre organa, og det vert tatt vevsbitar til mikroskopering, samt evt. vevsvæsker for ulike analysar. På avdelinga vert det utført mellom 40 og 50 obduksjonar i året.