
Bakgrunn for studien
Kols er ein kronisk lungesjukdom som er kjenneteikna av irreversibel luftstrømsbegrensning. Omtrent 6–7 prosent (180 000) av nordmenn over 40 år er ramma av tilstanden. Tungpust (dyspné) er det dominerande symptomet ved kols, noko som resulterer i redusert fysisk kapasitet. Eit anna vanleg symptom er kronisk hoste kombinert med kronisk slimproduksjon, noko som aukar risikoen for infeksjonar, ofte etterfulgt av forverringar som kan føre til innlegging på sjukehus, progresjon av sjukdom og dødelighet. Denne pasientgruppa krev ofte livslang behandling i primær- og spesialisthelsetenesta.
Helsepersonellkommisjonen sin rapport «Tid for handling» påpeikar at dagens helseteneste ikkje er bærekraftig, og vi står overfor ei krise i åra som kjem, der talet på pasientar med kroniske lidingar aukar samtidig som det vil vere mangel på helsepersonell. Talet på pasientar med kols er forventa å stige, og denne gruppa vil ha behov for tett oppfølgjing frå helsepersonell både i primær- og spesialisthelsetenesta. Det vil difor vere viktig å styrke pasientane sine eigne ressursar, slik at dei i størst mulig grad kan handtere og følge opp eigenbehandlinga, noko som kan redusere behovet deira for helsetenester.
Moglege helsegevinstar
Med bruk av appen PDB er det eit mål om å styrke pasientane si eigenbehandling. Dermed vil dei sjølv kunne handtere sin kroniske lungesjukdom på ein best mogleg måte i kvardagen og leve eit liv som i mindre grad blir styrt av helseplagene. Det er i dag utvikla mange appar også for pasientar med kols, men ei evaluering av nytteverdien av desse manglar.
Bruk av PDB i eigenbehandling er berekraftig ved at målet er ein reduksjon i behov for helsepersonell hjå ei pasientgruppe som i dag treng mykje oppfølging i helsetenesta.
Behandlinga er kostnasbesparande, sjølvstendiggjørande og gir lik kunnskapsbasert behandling i tråd med nasjonale retningslinjer uavhengig av geografisk tilhørigheit og kompetanse hjå dei respektive behandlarane.
Om forskinga
I forskinga knytt til Pust Deg Bedre er det to stipendiatar som ser på ulike aspekt ved bruken av verktøyet:
Studie 1:
Denne studien er ein feasibilitystudie som undersøkjer om applikasjonen Pust Deg Bedre er eit nyttig verktøy for å mobilisere sekret og dermed redusere dyspnê hjå pasientar med kols. Sentrale forskingsspørsmål er:
- Kor villige er pasientar med kols til å delta i ein slik studie?
- Vil pasientar bruke applikasjonen slik den er tenkt?
- kva ressursar er nødvendige for å følge opp og samhandle med pasientane i prosjektperioden?
Det blir brukt både kvantitative og kvalitative forskingsmetodar. Resultata frå studien vil vere førande for ein randomisert kontrollert studie.
Studie 2:
Dette doktorgradsprosjektet har som mål å utforske kva erfaringar personar med kols har med fysioterapibehandling og korleis dei sjølv handterer dagleg symptom som tungpust og slim ved bruk av Pust Deg Bedre (PDB) appen. Vidare vil fysioterapeutane sine erfaringar med å integrere PDB-appen i fysioterapibehandling og om dette har påverka deira kliniske praksis utforskast.
Prosjektet er kvalitativt, og grunnlaget for analysar vil vere videoopptak av kliniske møter mellom pasientar og fysioterapeutar der PDB-appen er i bruk, individuelle videobaserte djupneintervju med pasientar og fysioterapeutar, samt individuelle djupneintervju med fysioterapeutar seks månader etter intervensjonen.