Depresjon hos vaksne
Depresjon er ei utbreidd psykisk liding prega av senka stemningsleige, mangel på interesse og glede, trøyttleik og nedsett energi. Det finst behandling som hjelper, og dei fleste blir heilt friske.
Andre symptom på depresjon
- Svekka konsentrasjon og merksemd
- Redusert sjølvkjensle og sjølvtillit
- Skuldkjensle og mindreverdigheitskjensle
- Negative og pessimistiske tankar om framtida
- Initiativløyse og avgjerdsvegring
- Tankar og planer om sjølvmord
- Søvnproblem
- Redusert eller auka appetitt
- Nedsett seksuell interesse
- Angst, rastløyse og uro
Tilvising og vurdering
For å få eit behandlingstilbod i spesialisthelsetenesta treng du ei tilvising. Det er som oftast fastlegen som viser til utgreiing og behandling, men andre helsepersonell kan også visa. Med utgangspunkt i tilvisinga og prioriteringsrettleiaren "Psykisk helsevern for vaksne", vil me vurdera om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta.
Utredning
Depresjon fremstår på forskjellig vis fra person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses den enkelte. Noen vil ha enkelte klart avgrensede problemer, mens andre kan ha mange forskjellige vansker. For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemene du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.
Dette er viktig i utredningen:
- Tidligere og nåværende psykiske lidelser og somatiske sykdommer
- Selvmordsfare
- Bruk av rusmidler
- Barndoms- og oppvekstforhold
- Psykiske lidelser i familien
- Negative hendelser før og nå
- Problemer i privatliv og arbeid
- Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
- Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
Det er viktig å avklare når depresjonen startet, og hva du mener kan ha bidratt til å utløse problemene. Det er også viktig å finne ut av om du har opplevd episoder med depresjon tidligere. Erfaringer fra disse, eksempelvis hva som hjalp den gang, kan være nyttige i arbeidet med dine aktuelle problemer. Ettersom depresjon kan være en del av bipolar lidelse, bør dette også bli vurdert.
Det anbefales at behandleren benytter seg av spørreskjemaer som et hjelpemiddel for å vurdere alvorlighetsgraden av depresjonen, og for å følge opp behandlingen. Som pasient kan du ha nytte av at behandleren din gir deg tilbakemelding fra spørreskjemaene, blant annet for å følge med på om behandlingen virker.
På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose, ut fra antall depressive plager, hvor sterke de er og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Deretter setter du og behandleren i fellesskap opp en plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes.
Behandling
Her er noen vanlige mål for behandlingen:
- Redusere depressive plager og forebygge tilbakefall
- Få innsikt i forskjellige sammenhenger mellom depresjon og livssituasjon.
- Lære mestringsstrategier som gir økt trygghet og kontroll
- Få økt kunnskap om depresjon
- Få hjelp til å mestre ulike livsproblemer
- Informasjon om depresjon og hvordan den kan forstås og mestres
- Informasjon om fordeler og mulige bivirkninger av medikamenter
- Samtaleterapi rettet mot innsikt i og endring av negative tankemønstre og følelser
-
Samtaler om tidligere hendelser som har betydning for dagens problemer
-
Samtaler om vansker og dilemmaer i hverdagen din
- Tiltak rettet mot arbeid og skole
- Råd om hvordan du kan begrense tiden som brukes til bekymring og grubling
- Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg opplevelse av mestring
Der verken medisiner eller psykologisk behandling har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.
Samvalg
For deg som har depresjon finnes det flere mulige behandlinger. Hvilken Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Kliniske studiar
1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
Sjå fleire kliniske studiar