Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Depresjon hos vaksne

Depresjon er ei utbreidd psykisk liding prega av senka stemningsleige, mangel på interesse og glede, trøyttleik og nedsett energi. Det finst behandling som hjelper, og dei fleste blir heilt friske.

Andre symptom på depresjon

  • Svekka konsentrasjon og merksemd
  • Redusert sjølvkjensle og sjølvtillit
  • Skuldkjensle og mindreverdigheitskjensle
  • Negative og pessimistiske tankar om framtida
  • Initiativløyse og avgjerdsvegring
  • Tankar og planer om sjølvmord
  • Søvnproblem
  • Redusert eller auka appetitt
  • Nedsett seksuell interesse
  • Angst, rastløyse og uro
 
Mange kan oppleva ulike kombinasjonar av depressive plager. Det varierer også kor mange slike plager den enkelte har. Sjølv om det er mange fellestrekk, er det altså store variasjonar i korleis depresjonen artar seg. Depresjon finst dessutan i ulike alvorsgrader, frå mild depresjon til alvorleg depresjon, noko som har noko å seia for val av behandlingstiltak. 
 
Me opplever alle periodar i livet der me kjenner oss nedfor og energilause. Det er heilt naturleg. Ei depressiv liding er derimot prega av ein type nedstemthet som kan setja eit lokk på både positive og negative kjensler, både glede og sorg. Ein deprimert person opplever ofte seg sjølv som følelsesmessig tom og flat, og kan føla at ingenting lenger betyr noko. Personen blir gjerne sjølvkritisk og grublar over nederlag og eiga maktløyse. Passivitet og nøling er også vanleg, saman med kroppslege smerter og ubehag.
 
Me snakkar ofte om ein depressiv periode, fordi dei aller fleste depresjonane varer ein avgrensa periode, og ein kjenner seg vanlegvis betre etter fire til seks månader. Gjennom behandling kan betringa skje endå raskare. Eit fleirtal av dei som har vore deprimerte opplever likevel ein eller fleire nye episodar med depresjon i løpet av livet. Derfor er det viktig med tiltak som førebygger ny depresjon.

Tilvising og vurdering

For å få eit behandlingstilbod i spesialisthelsetenesta treng du ei tilvising. Det er som oftast fastlegen som viser til utgreiing og behandling, men andre helsepersonell kan også visa. Med utgangspunkt i tilvisinga og prioriteringsrettleiaren "Psykisk helsevern for vaksne", vil me vurdera om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta.

Utredning

Depresjon fremstår på forskjellig vis fra person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses den enkelte. Noen vil ha enkelte klart avgrensede problemer, mens andre kan ha mange forskjellige vansker. For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemene du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. 

Dette er viktig i utredningen:

  • Tidligere og nåværende psykiske lidelser og somatiske sykdommer
  • Selvmordsfare 
  • Bruk av rusmidler
  • Barndoms- og oppvekstforhold
  • Psykiske lidelser i familien
  • Negative hendelser før og nå 
  • Problemer i privatliv og arbeid 
  • Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Det er viktig å avklare når depresjonen startet, og hva du mener kan ha bidratt til å utløse problemene. Det er også viktig å finne ut av om du har opplevd episoder med depresjon tidligere. Erfaringer fra disse, eksempelvis hva som hjalp den gang, kan være nyttige i arbeidet med dine aktuelle problemer. Ettersom depresjon kan være en del av bipolar lidelse, bør dette også bli vurdert.

Det anbefales at behandleren benytter seg av spørreskjemaer som et hjelpemiddel for å vurdere alvorlighetsgraden av depresjonen, og for å følge opp behandlingen. Som pasient kan du ha nytte av at behandleren din gir deg tilbakemelding fra spørreskjemaene, blant annet for å følge med på om behandlingen virker.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose, ut fra antall depressive plager, hvor sterke de er og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Deretter setter du og behandleren i fellesskap opp en plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. 

Se egen informasjon om individuell plan (helsenorge.no)

Behandling

Her er noen vanlige mål for behandlingen:

  • Redusere depressive plager og forebygge tilbakefall
  • Få innsikt i forskjellige sammenhenger mellom depresjon og livssituasjon. 
  • Lære mestringsstrategier som gir økt trygghet og kontroll
  • Få økt kunnskap om depresjon
  • Få hjelp til å mestre ulike livsproblemer
Behandling av depresjon består vanligvis av en kombinasjon av ulike tiltak. For mange er samtaleterapi det viktigste tiltaket, eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling. Hvis du ønsker, er det naturlig å legge til rette for at pårørende kan delta i deler av behandlingen. Behandlingen kan bestå av:
 
  • Informasjon om depresjon og hvordan den kan forstås og mestres
  • Informasjon om fordeler og mulige bivirkninger av medikamenter 
  • Samtaleterapi rettet mot innsikt i og endring av negative tankemønstre og følelser 
  • Samtaler om tidligere hendelser som har betydning for dagens problemer
  • Samtaler om vansker og dilemmaer i hverdagen din
  • Tiltak rettet mot arbeid og skole
  • Råd om hvordan du kan begrense tiden som brukes til bekymring og grubling 
  • Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg opplevelse av mestring

Der verken medisiner eller psykologisk behandling har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.

Samvalg

For deg som har depresjon finnes det flere mulige behandlinger. Hvilken Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

 



 

Kliniske studiar

1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.

Sjå fleire kliniske studiar

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete tiltak du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.


Kontakt

Psykisk helsevern