Geriatridagen 1. oktober 2026

Stine Voll Aasen (LIS 3 Geriatri, Helse Førde) poengterte for oss at CFS scoren ikkje seier noko om årsaken til kvifor pasienten er skrøpelig. Det er ikkje meint som ein merkelapp som skal følge pasienten resten av livet.  

Vurdering av skrøpelighet ved hjelp av CFS kan imidlertid sei oss noko om risikoen til pasienten ved til dømes kirurgi og akutt sjukdom. Verktøyet kan såleis hjelpe oss med å ta betre valg i pasientforløpet.  

Når man vurderer skrøpelegheit bør man samstundes gjere seg opp tankar om kva som er årsaka til at pasienten er skrøpeleg. Finnes der reversible årsaker til skrøpelegheita? Eksempel på faktorar vi bør vurdere og optimalisere: Fysisk aktivitet - Underernæring - Polyfarmasi - Behandle alle sjukdomar – Sansesvikt – Smertelindring - Sosiale tilbud   

Det er spesielt viktig med fokus på pasienane som kjem ut med CFS mellom 4 og 6. Kva kan vi gjere for at pasienten skal få eit betre funksjonsnivå? For pasientgruppa med CFS 7-9 handlar det i stor grad om at pasienten skal ha det bra, denne gruppa bør man tilby tilpassa utredning og symptomlindrane behandling.  

Stine viser elles til metodeboka kreft hos eldre (NFG) Metodebok, der man finn mykje nyttig informasjon som også er overførbart til andre problemstillingar innan geriatrien.  

Mari Helene Kårstad (klinisk ernæringsfysiolog, Helse Førde) hadde innlegg om underernæring hjå eldre.  

Mari informerte om at energibehovet blir redusert med aukande alder, utfordringen er imidlertid at vi trenger like mykje vitaminer og mineraler som før og proteinbehovet aukar. Ho forklarte oss litt om kva som skjer i kroppen når inntaket av energi og protein er utilstrekkeleg. Det er forskjell på det som skjer i ein kropp under sultmetabolisme (ingen inflammasjon og musklaturen blir spart) og under stressmetabolisme (inflammasjon og auka muskelnedbrytning). Det er viktig å være klar over at forsinka ernæringsbehandling hos ein katabol pasient vil føre til tap av muskelmase som sjelden kan gjennvinnes fullt ut.  

Ho tilrår bruk av MST score for å kartlegge risiko for underernæring, dette er eit verktøy som består av to enkle spørsmål: For å vurdere risiko for underernæring anbefales verktøyet MST (Malnutrition Screening Tool) - Helsedirektoratet 

Det er viktig at vi er bevisst på at personer med fedme også kan bli underernært. 

Ho viser til gode e-læringskurs om ernæring på kompetansebroen: Ernæring - Kompetansebroen 

Seksjonsoverlege i geriatri ved Helse Stavanger, Mathias Nikolai P. Hella, underviste om delir. Delir er eit latinsk ord som betyr å “avspore”, “akutt hjernesvikt” er eit fint begrep for å beskrive tilstanden på norsk. Han understreker kor viktig det er å fange opp delir, mange blir oversett. Halvparten og kanskje meir enn halvparten av intensivpasienter får delirium, kvar femte eldre akuttinnlagte utvikler delir. Ein stor del er uoppdaga.  

Vi skiller mellom predisponerande faktorar (feks høg alder, skrøpelighet, komorbiditet, ernæringsstatus, kognitiv svikt og demens) og utløsande årsak.  

Han tilrår bruk av 4AT for å kartlegge delir: 4AT | LVH 

Vi bør ha ei brei tilnærming når vi kartlegg årsaken til delir og utelukke blant anna: Infeksjon, smerte, medikamenter, cerebral/ koronal hendelse, obstipasjon, resturin, elektrolyttforstyrrelser.  

Med tanke på bruk av antipsykotika ved delir er det tilrådd å starte med lav dose (gjerne halvparten av vanlig dose). Avvent effekt før ny dose (30-60 min). Vurder behandlingen daglig og seponer så snart som mulig, vanligvis innen 1-3 dager. 

Jon Arild Aakre, postdoktor og seniorforsker ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) ved Stavanger universitetssjukehus hadde innlegg om søvn og hjernehelse.  

Han informerte om appen ASLEEP som er basert på Bjørn Bjorvatns sjølvhjelpsbok “Bedre søvn”. Les meir om ASLEEP og PROTECT studien på her:  

asleep--en-digital-trinnvis-intervensjon-for-forebygging-og-behandling-av-insomni-for-a-fremme-hjernehelse-blant-eldre.pdf 

Eirik Kjelby, Alderspsykiater, seksjonsoverlege seksjon alderspsykiatri, Ph.d., Helse Bergen informerte om depresjon og angst hjå eldre pasientar.  

Desse tilstandane forekommer hyppig i den eldre befolkninga, men kan arte seg litt annleis enn hjå yngre pasientar. Sjølv om angst og depresjon til dels er overlappande tilstander, kan det være nyttig å avklare diagnostisk kva tilstand det dreier seg om, då behandlingstilnærminga vil være ulik.  

Eldre med angstliding uttrykker ofte mindre grad av bekymring, dei har fleire fysiske symptom. Generalisert angst og fobier dominerer, nokre eldre har spesifikk angst for fall. Vi bør være obs på at nyoppstått angst i eldre år er depresjon intill det motsatte er bevist! 

Depresjon hjå eldre kan ha atypisk presentasjon (feks. Agitert, vag, hypokondrisk, maskert, demenslignende, asteni, genuin atypisk). 

Han poengterer at det er forskjell på verktøy som blir brukt til diagnostikk og psykometri. Han viser til ICD 10 (og i framtida ICD11) for diagnostikk, medan verktøya vi ofte bruker i kvardagen i allmennmedisin (Depresjon: GDS, MADRS, Cornell, BDS, Angst: GAI, RAID (demente), HADS, BAI) er psykometriske.  

Ved angst og depresjon hjå eldre pasienter er det viktig å gjere ei god somatisk vurdering, vær også obs på mediakament som kan utløse angst/ depresjon.  

Han viser til nettsida  Forside - Norsk forening for kognitiv atferdsterapi der man blant anna kan finne gode sjølvhjelpskurs. Det kan være nyttig at fastlegen tipser pasienten om dette. Her finn du lenke til informasjon om ulike psykiske lidingar og videoar: Ulike lidelser - Norsk forening for kognitiv atferdsterapi 

Det var fleire gode innlegg i løpet av dagen: 

• Pårørande til eldre pasientar med psykisk sjukdom ved Olivia Sissil Sunde, førsteamanuensis ved Høgskulen Vestland.  

• Presentasjon av Protect Norge, les meir på: Startside 

• Informasjon om geriatritilbodet i Helse Førde 

• Informasjon om SESAM 

• Personsentrert omsorg v/ Hilde Solheim Kirkebø, Anja Selstad Geriatrisk sjukepleiar Helse Førde, Toril Terum Ph.d. leiar USHT Vestland.