Allogen stamcelletransplantasjon
Allogen stamcelletransplantasjon er en behandlingsform som tilbys pasienter med blodsykdommer som har en alvorlig prognose. Med dette menes sykdommer hvor leveutsiktene med annen behandling er svært begrenset.
Allogen stamcelletransplantasjon er en behandlingsform som først og fremst tilbys pasienter med blodkreft, benmargskreft, benmargssvikt eller immunologiske sykdommer hvor leveutsiktene med annen behandling er svært begrenset. Behandlingen er intens og ofte forbundet med bivirkninger som gir betydelige plager. Det foreligger en risiko for å dø av komplikasjoner.
Benmargen er et svampliknende organ som ligger inne i store flate knokler (som brystbenet og bekkenet), lange rørknokler (som lårbenet), hodeskallen og ryggvirvlene. Benmargen produserer blodceller. Disse utvikles fra såkalte stamceller som kalles hematopoietiske (bloddannende) stamceller; de er selvfornyende samtidig som de utvikler seg til funksjonelle blodceller.
Sykdommen du har fått har medført til store forandringer i produksjonen av blodceller. Det produseres enten unormale celler og/eller hele produksjonsprosessen svikter. Behandlingen er å gjennom kjemoterapi og eventuell stråleterapi fjerne den syke benmargen. Man får deretter tilført nye og friske stamceller som en intravenøs infusjon. Stamcellene vil finne veien til benmargen og gir et nytt blodsystem og nytt immunforsvar.
Transplantasjon defineres som overføring av levende vev eller organ fra ett individ til et annet. Ofte brukes definisjonen allogen stamcelletransplantasjon for å presisere at det dreier seg om en overføring mellom to forskjellige individer som kan være en i familien din (gjerne søster eller bror) eller en ukjent donor.
Før
Før transplantasjonen vil du gjennomgå en medisinsk utredning. Hensikten med den medisinske utredningen er å avdekke ting vi bør behandle før transplantasjonen, være best mulig forberedt på komplikasjoner og estimere risiko. Det er transplantasjonskoordinator som sørger for planleggingen, og det er relevante spesialister som gjennomfører undersøkelsene.
En til to uker før behandlingen starter vil du få lagt inn et sentralt venekateter (SVK) i en stor åre på halsen/brystet dersom du ikke har det fra før. Dette kateteret heter Hickman-kateter.
Forbehandling til stamcelletransplantasjon
Forbehandlingen til allogen stamcelletransplantasjon kalles kondisjonering. Behandlingen består av en kombinasjon av flere typer kjemoterapi og noen ganger også helkroppsbestråling. Hensikten med kondisjoneringen er å drepe kreftceller om det er blod/lymfekreft du transplanteres for og/eller sette ditt immunapparat ut av spill så ikke transplantatet forkastes. Vi anvender flere ulike kondisjoneringsregimer med forskjellig intensitet; fra benmargsutryddende (myeloablativ) kondisjonering, til mildere ikke benmargsutryddende behandlingen (doseredusert) kondisjonering.
Hvilken type forbehandling du får, avhenger av ulike faktorer som hvor aggressiv sykdommen er og hva du som pasient forventes å kunne tåle. Vi forsøker å «skreddersy» intensiteten på kondisjoneringen basert på grunnsykdom og pasientens generelle helsetilstand. Forbehandlingen starter cirka 7 dager før transplantasjonsdagen og du vil være inneliggende på sykehuset i denne perioden.
Under
Den første tiden på sengeposten etter transplantasjonen
Isolat
Noen vil få en forbehandling som krever isolering på såkalt beskyttende isolat. Isoleringsperioden starter vanligvis fem dager etter transplantasjonsdagen og vil vare i to til fire uker. Du vil få informasjon ved utredningssamtalen om dette gjelder deg. Hovedhensikten med perioden i beskyttende isolat er å hindre at du blir smittet av virus og bakterier fra andre personer og fra omgivelsene. Du kan ha besøk av dem som står deg nærmest, men helst ikke mer enn to personer av gangen og de må ikke ha infeksjoner, som f.eks. forkjølelse. Alle som skal inn til deg får opplæring i forholdsregler før de skal besøke deg.
Vanlig sengerom
Hvis du har gjennomgått transplantasjon med doseredusert forbehandling kan sykehusoppholdet bli noe kortere enn ved benmargsutryddende forbehandling, og det er ikke behov for å flytte til et isolat.
Avansert hjemmesykehus
Ved Oslo universitetssykehus vil 30–40 prosent av pasientene bli fulgt opp enten i eget hjem eller i egnet låneleilighet.
Daglige rutiner
Enkelte rutiner må følges daglig mens vi venter på at den nye benmargen skal begynne å fungere. Dette gjelder for begge forbehandlingsmetodene. Disse tiltakene innebærer blant annet blodprøver, stell av det sentrale venekateteret, kontroll av blodtrykk, puls, vekt og temperatur og opprettholdelse av personlig hygiene. Hensikten med retningslinjene er å forebygge komplikasjoner og sikre at eventuelle komplikasjoner oppdages tidlig. For at vi skal kunne oppdage endringer og komplikasjoner tidlig er det viktig at du og dine behandlere (pleiere og leger) har en god dialog og at du informerer oss når du merker noen endringer hos deg. Ved komplikasjoner er det viktig at behandlingen settes i gang raskt.
Etter
Benmargsfunksjon og immunsystemet de første 3 måneder
Forsvarssystemet (immunsystemet) til en transplantert pasient trenger minst 12 måneder før det fungerer normalt,
forutsatt at pasienten ikke har kronisk transplantat‐mot‐vert‐sykdom. Pasienten vil derfor være mer utsatt for infeksjoner enn normalt, og løper en viss risiko for blødninger dersom blodplatetallet er betydelig nedsatt. Problemene avtar gradvis, men det er viktig at tegn på infeksjon eller blødning tas på alvor.
De første 3 månedene skal pasienten:
- unngå kontakt med personer som er åpenbart forkjølet eller har en kjent smittsom sykdom
- unngå kontakt med barn med barnesykdommer eller personer som vært i kontakt med barn med barnesykdommer
- besøkende må vaske seg på hendene
- unngå kontakt med husdyr
- følge restriksjoner knyttet til oppvekst av mikroorganismer i mat
- normalt renhold av hus er tilstrekkelig.
Det anbefales at pasienten bruker munnbind de 3 første månedene etter transplantasjon ved opphold på sykehus eller i nærheten av mange mennesker. Ute i frisk luft er det ikke nødvendig med munnbind. Pasienten bør unngå offentlig kommunikasjon, kino, teater og steder med store folkemengder i de tre første månedene etter transplantasjonen.
Medisiner, temperatur og vekt
Du må ta medisinene i den dosen og til det tidspunktet du har fått beskjed om. Hvis du har glemt å ta medisiner eller har kastet opp rett etter inntak av medisiner, kontakt lokalsykehuset eller sykehuset stamcelletransplantasjonen ble gjennomført. De dagene du skal på kontroll og ta blodprøver, skal du ikke ta Sandimmunkapsler på morgenen. Ta da med tablettene til sykehuset og du kan ta disse etter at blodprøvetagningen er utført.
Du må følge med på temperaturen, og det kan være lurt å notere denne. Hvis du tror du har feber, så mål temperaturen i endetarmen, og kontakt lege dersom du har feber. Kontroller vekten to ganger i uken på samme vekt og på omtrent samme tidspunkt. Lag gjerne dine egne notater som du kan ta med til kontrollene hos lege og sykepleier.
Vi anbefaler at du tar kontakt med lokalsykehuset eller Avdeling for blodsykdommer dersom du skulle få:
- Utslett
- Feber
- Nyoppstått vedvarende hoste
- Kortpustethet
- Uventet blødning
- Nyoppstått diaré, påfallende treg mage, magesmerter, kvalme
- Sår i munnen, påfallende sår hals eller problemer med å svelge
- Smerter i forbindelse med vannlating eller avføring
- Et hvert problem eller spørsmål du måtte ha knyttet til det sentrale venekateteret
- Kontakt med en person som kan ha en smittsom sykdom
- Smerter i et avgrenset område i ansiktet/kroppen
- Plutselig hodepine
Kontroll – oppfølging
Den første måneden etter utskrivelse må du komme ofte til kontroll ved poliklinikken på sykehuset du fikk stamcelletransplantasjon. Det tas blodprøver, og din allmenntilstand vurderes ved hver kontroll. Når du ikke trenger så tett oppfølging lenger deles kontrollene mellom ditt lokalsykehuset og sykehuset stamcelletransplantasjone ble utført på. Sykehuset som utførte transplantasjonen vil alltid informere lokalsykehuset ditt om din situasjon, og lege og sykepleier der oppfordres til å kontakte behandlende sykehus ved uklarheter eller problemer.
Du vil bli innkalt til rutinekontroll av blod‐ og kroppsfunksjoner etter 3, 6, 9 og 12 måneder og deretter årlig i minst 5 år. Disse kontrollene gjennomføres vanligvis i løpet av en dag, slik at du kan regne med å reise hjem om ettermiddagen. En viktig del av kontrollene de første 6–12 måneder er å måle nivået av Sandimmun i blodet for å dosere riktig. De fleste kan slutte med Sandimmun innen ett år etter transplantasjonen. Hvis du får GVHD‐reaksjon, kan det bli nødvendig å fortsette med Sandimmun utover dette, eventuelt i kombinasjon med annen medisin som prednisolon.
For kvinner blir det avtalt regelmessig oppfølging hos gynekolog for å vurdere behov for hormonbehandling. Øye‐ og lungeundersøkelser gjennomføres også ved rutinekontrollene, eventuelt oftere ved tegn til GVHD. I tillegg til dette anbefaler vi sterkt at du følger opp tannlegetimer, offentlig kreftscreening, vaksinering og lignende.
Ver merksam
Mulige bivirkninger og komplikasjoner
Det er ulike bivirkninger av behandling med kjemoterapi som omtales nedenfor. Oversikten er ikke utfyllende og du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.
Kvalme og oppkast
Kvalme er en vanlig bivirkning knyttet til kjemoterapibehandling og stråling. Plagene kan lindres ved hjelp av forskjellige kvalmestillende medikamenter. Plagene med kvalme og oppkast er ofte avtagende en stund etter at kjemoterapibehandlingen er avsluttet.
Svimmelhet
Under forbehandlingen får mange pasienter en type cellegift (busulfan) som kan gi kramper. For å forebygge kramper gir vi et annet medikament (fenytoin) som kan gjøre pasienten svimmel og litt døsig.
Benmargsfunksjonen
Behandlingen med kjemoterapi hemmer benmargen betydelig. Derfor vil du i løpet av de første to ukene etter forbehandlingen få et kraftig fall i antallet røde og hvite blodceller og blodplater. Dette kaller vi aplasiperiode eller nøytropeni. 2–4 uker etter transplantasjonen ser vi vanligvis de første tegnene til at den nye benmargen
Slimhinneskader (munnsår og diaré)
Forbigående skade av slimhinnene i munn, svelg, spiserør og/eller tarm er vanlig. Dette kan føre til sårhetsfølelser og smerter i munn, svelg og spiserøret, og diaré. Dette kan være plagsomt og smertefullt. Vi gir medikamenter for å lindre disse plagene og anbefaler at du spiser som normalt så lenge du klarer det. Ved nedsatt matinntak vil du få intravenøs- eller sondeernæring.
Hårtap
Behandlingen med store doser kjemoterapi og/eller helkroppsbestråling fører til at du mister håret på kroppen; først vanligvis hodehårene, men etter hvert også øyenbryn, øyevipper og behåringen under armer, på bena og i kjønnsregionen. Hårtapet starter først etter at du er transplantert, og er som regel forbigående.
Redusert fruktbarhet
Høye doser av kjemoterapi og eventuelt strålebehandling mot hele kroppen reduserer din fruktbarhet etter transplantasjonen. Mange har også blitt behandlet med kjemoterapi allerede før de kommer til stamcelletransplantasjon. Dette gjør at vi informerer alle om at de må være forberedt på å bli sterile etter transplantasjonen.
Infeksjon
Du er spesielt utsatt for infeksjoner mens du har nedsatt immunforsvar. Årsakene til infeksjon er flere, men de viktigste er at antall hvite og nøytrofile blodceller er tilnærmet null og at hud og slimhinner er skadet som en følge av kjemoterapi. Forebygging av infeksjoner er viktig. Når du har nedsatt immunforsvar vil vanlige infeksjonstegn som puss og sekret mangle. Eneste infeksjonstegn er ofte feber og de aller fleste pasientene får feber. Det er viktig å starte raskt med antibiotikabehandling ved feber fordi kroppens eget immunforsvar vil være nedsatt, og du er mer utsatt for blodforgiftning (også kalt sepsis).
Transplantat-mot-vert-sykdom (Graft-versus-host-disease (GVHD)
GVHD er en reaksjon mellom friske hvite blodceller (lymfocytter) fra giveren og din kropp. GVHD skyldes at hvite blodceller (T-lymfocytter) i den nye benmargen, det vil si ditt nye immunsystem, går til angrep på celler i kroppen din. Hvis du får en reaksjon, så kommer denne først når det nye immunsystemet har begynt å lage nye celler. Symptomer og tiltak for dette vil du få mer informasjon om på sykehuset.
Kontakt
Førde sentralsjukehus
Medisinsk avdeling
Førde sentralsjukehus
Svanehaugvegen 2
6812 Førde
Transport
Praktisk informasjon
Førde sentralsjukehus har sett av hundre parkeringsplassar berre for pasientar og pårørande. Er alle desse plassane opptekne, er det fleire parkeringsområde rundt Førde sentralsjukehus. Ledige plassar på desse områda kan òg nyttast av besøkande.
BLODGJEVARAR og RØRSLEHEMMA har eigne parkeringsplassar mellom anna framfor hovudinngangen og rundt om på sjukehuset sitt område. Dei som kan parkere her, har eige parkeringsløyve. Utan slikt løyve er parkering rekna som ugyldig.
Ordinær parkering for pasientar og pårørande:
Parkeringsplassen er inn frå Svanehaugvegen. Sjå blått område på kartet:
