Demens
Talet på personar med demens aukar, fordi det blir fleire eldre blant oss. Vi oppmodar alle til å lære meir om demens.
Alzheimers sjukdom er ein hjernesjukdom som særleg rammar eldre, og den er den hyppigaste årsaka til demens.
Alzheimer startar snikande og utviklar seg vanlegvis langsamt over fleire år. Dei første symptoma kan vere vage. Typiske teikn er problem med å hugse noko som nettopp har skjedd. Nokon strevar med å finne rette ord og halde tråden i ein samtale. Evna til å utføre praktiske oppgåver, halde greie på tida og til å finne fram på stader ein tidlegare var kjent, kan også bli svekt.
Det blir forska mykje på Alzheimers sjukdom, men vi veit framleis ikkje sikkert kva som er årsaka. Det er påvist opphoping av spesielle protein i hjernen, som truleg øydelegg evna cellene har til å sende signal og sidan fører til at cellene døyr. Størstedelen av behandlingsformene som blir studerte, går ut på å fjerne eller hinder at desse proteina blir danna.
Rundt 60 prosent av alle med demens har Alzheimers sjukdom. Både yngre og eldre kan få Alzheimers sjukdom, men ho er mest vanleg hos eldre. Fleire kvinner enn menn får Alzheimers sjukdom.
Ved mistanke om demens bør fastlege tilby basal demensutgreiing i tråd med nasjonal fagleg retningslinje om demens. Det er ein fordel om utgreiinga til legen går føre seg i samarbeid med personell frå helse- og omsorgstenesta i kommunen, gjerne minneteam / demensteam.
Vanlegvis skjer utgreiing, behandling og oppfølging av demens via primærhelsetenesta. I nokre tilfelle tilviser fastlegen til spesialisthelsetenesta, t.d. ved tidleg debut, atypiske symptom, uavklart diagnose, komplisert sjukdomsbilde m.m.
Demensutgreiing startar vanlegvis hos fastlegen, gjerne med pårørande til stades føresett at pasienten samtykker til det. I nokre tilfelle blir pasienten tilvist til spesialisthelsetenesta for vidare utgreiing.
Demensutgreiing inneber alltid
Det blir forska intenst på Alzheimers sjukdom, men til så lenge finst det ingen medisin som heilar sjukdommen. Det finst medisinsk behandling som kan dempe og bremse symptoma hos nokon.
Ein viktig del av behandlinga er aktiv bruk av miljø og omgivnader. Minnestimulerande terapi (HST) er ei relativt ny behandlingsform, som har vist gode resultat.
Medisin kan dempe symptoma, men verknaden varierer frå pasient til pasient. Dei mest brukte legemidla verkar ved at dei bremsar nedbrytninga av acetylkolin, som er ein signalsubstans hjernecellene bruker for å overføre signal til andre celler. *Memantin har liknande effekt, men verkar ved å påverke andre signalsystem.
Helsedirektoratet har anbefalinger for medisinering for Alzheimer-pasienter.
Demenssjukdom endrar kvardagen og livet for den som har demens og dei pårørande.
Etter å ha fått diagnosen Alzheimers sjukdom, er det viktig å legge til rette for best mogleg meistring av situasjonen for pasient og pårørande gjennom:
På nettsida Å leve med demens - Nasjonalt senter for aldring og helse finn du informasjon om tiltak og tilbod som kan vere til hjelp for å leve med og meistrar dagar med demens.
På nettsida Hjelp til pårørande - Nasjonalt senter for aldring og helse vil dei som er pårørande til ein person med demens finne informasjon som kan vere til støtte i kvardagen.

Svanehaugvegen 2
6812 Førde