Astma
Astma er ein kronisk sjukdom med betente og overømfintlege luftvegar som kan førekomme hos både barn og vaksne. Tilstanden blir oftast behandla med ulike typar inhalasjonsmedisinar. Med rett behandling, trening og førebygging, kan dei fleste med astma leve eit heilt normalt liv med lite plager.
Kva skjer i kroppen?
Luftvegane er dekte av ei slimhinne med eitt lag av muskulatur under. Når slimhinna blir betent, hovnar den opp og det blir danna meir slim enn normalt. Hevelsen og slimet tar opp plass i luftvegane og musklane trekker seg saman. Dette føret til at luftvegane blir forsnevra og det blir tyngre å puste.
Symptom
Karakteristiske symptom er tung pust, hoste, tettleik og pipelydar i brystet, og slim som ofte er blankt. Symptoma vil oftast variere, frå anfall med svært tronge luftvegar til heilt normal pust.
Akutt astmaanfall: Fleire kan oppleve periodar med tyngre pust, for eksempel i samband med luftvegsinfeksjonar, i kald luft eller ved kontakt med stoff som ein er allergisk mot (allergen).
Årsak
Som oftast veit vi ikkje kvifor ein person får astma, men forsking tyder på at både arv og miljø speler ei rolle. Faktorar som kan bidra til at ein utviklar astma er mellom anna:
- yrkesbelasting av luftvegane (metallarbeidarar, sveiserar, bønder, bakarar og målarar er særleg utsette)
- røyking av tobakk (også passiv røyking)
- luftforureining
- virusinfeksjonar
- utgreiing
Utgreiing
Diagnosen blir basert på typiske symptom og resultat av pusteprøver. Ved normal pusteprøve kan det gjerast provokasjonstestar, der vi prøver å få fram symptom på astma.
Lungefunksjonsmåling
Måling av lungefunksjon er ein viktig del av den lungemedisinske vurderinga og blir brukt i utgreiing og kontroll av dei fleste lungesjukdommar.
EIB-test
EIB er ein test som viser om du har astma som blir utløyst av fysisk aktivitet.
PEF-måling
PEF-måling er ei pusteprøve der du sjølv registrerer pusten over nokre dagar ved hjelp av eit enkelt lite pusteapparat. Målet er å få eit inntrykk av lungefunksjonen din over tid.
Røntgen av lungene
Røntgen av lungene er ikkje nødvendig for å stille diagnosen astma. Det kan takast ved nyoppstått symptom for å utelukke andre sjukdommar.
Behandling
Målet med astmabehandling er
- minst mogleg symptom
- minst mogleg svingingar i lungefunksjon
- ingen eller sjeldne forverringar
- ingen avgrensingar i dagleg aktivitet
- minimalt behov for anfallsmedisin (opnarmedisin)
Kortisoninhalator
Kortison er eit betennelsesdempande medikament, og er grunnbehandlinga av astma. Medikamentet blir tatt som inhalasjon og har dermed god lokal effekt i luftvegane med lite biverknader elles i kroppen.
«Beta2-stimulerande» inhalasjonsmedisin
Såkalla beta2-agonister er medikament som løyser opp kramper i musklane rundt luftvegane. Inhalasjonsmedisinar finst både som førebyggande, som skal takast dagleg, og som anfallsmedisin (opnarmedisin) som blir tatt ved symptomforverring ved astma. Opnarmedisin kan også brukast før anstrengingar.
Inhalasjonskortison og beta2-stimulerande medisin kan givast som kombinasjonspreparat.
Kortison i tablettform
Ved alvorlege astmaforverringar kan det vere aktuelt med kortvarig behandling med kortison i tablettform.
Annan astmabehandling
Montelukast (singulair) er ein tablett som hos enkelte astmapasientar kan gi betring av astmasymptom. Har ein framleis daglege plager trass standard inhalasjonsbehandling, kan det gjerast eit behandlingsforsøk med Montelukast. Ved manglande effekt eller plagsame biverknader blir behandlinga avslutta etter 1–3 månader.
Har du alvorleg astma, det vil seie med hyppige forverringar som ikkje responderer på vanlege inhalasjonsmedisinar bør du visast til ein lungespesialist. Da blir det gjort ei ny heilskapsvurdering av tilstand, miljø og behandling, inkludert vurdering av indikasjon for behandling med biologiske middel.
Oppfølging
Det er viktig at du blir kjent med dine eigne reaksjonar og veit kva som gir deg anfall eller gjer deg kortpusta. I tillegg bør du få tildelt ein individuelt tilpassa eigenmedisineringsplan og lære å justere medisinering ut frå symptom. Lege vurderer individuelt oppfølgingsbehov.
Ver merksam
Ring 113 om du får alvorlege pusteproblem.
Kontakt
Førde sentralsjukehus
Medisinsk avdeling

Førde sentralsjukehus
Svanehaugvegen 2
6812 Førde