Blodoverføring må ikkje skade blodgivar eller mottakar. Derfor vurderer blodbanken kvar blodgivar grundig før dei eventuelt kan gi blod. Kvar gong du skal gi blod fyller du ut eit spørjeskjema for blodgivarar. Skjemaet er til hjelp når ein skal velje ut kven som kan gi blod.
Sjå spørjeskjemaet for blodgivarar på Helsedirektoratet sine nettsider
Etter at du har fylt ut skjemaet blir du intervjua av helsepersonell ved blodbanken. Første gong du møter fortel vi deg om kva det vil seie å vere blodgivar. Ved registrering, eller ved første blodgiving, skal du vise legitimasjon. Vi tar også blodprøve og kontrollerer eventuelt blodtrykk og puls.
Ved kvar blodgiving tar vi smittetestar for virus som kan innebere ein risiko for smitteoverføring av langvarige infeksjonar med livstruande komplikasjonar til pasienten.
Du bør ete før du gir blod, i tillegg til å drikke litt meir enn vanleg både før og like etter tappinga.
I nokre tilfelle kan det hende at ein blodgivar må ha lengre eller kortare opphald mellom blodgivingar. Det kan vere lurt å lese gjennom «Når kan eg ikkje gi blod» og «Kven kan ikkje gi blod i Noreg» før du skal gi blod, slik at du ikkje må reise heim utan å få gi blod. Viss du er usikker på om du kan gi blod, kan du kontakte blodbanken.
Når kan eg ikkje gi blod
Mange infeksjonssjukdommar og risikosituasjonar gir karantene.
I tillegg er det varierande karantenar i dei tilfella der blodgivar har fått injeksjonar, endoskopi, har fått blod osv. Her har årsaka til behandlinga betyding for om det blir opptil 6 månaders karantene, eller om du du ikkje kan vere blodgivar lenger. Ta kontakt med blodbanken.