Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Epiduralbedøvelse

Epiduralbedøving (epiduralanestesi) er ei behandling som sikrar deg god smertelindring i akutte situasjonar der du har sterke smerter. Typisk vil ein slik situasjon vere i forbindelse med fødsel, etter ein kirurgisk operasjon eller etter ein betydeleg skade.

Epi betyr oppå / ved sidan av, og dura er namnet på hinna som omsluttar ryggmargen og ryggmargsvæska. Epidural smertelindring betyr at det blir sett lokalbedøving i dette området utanfor ryggmargen. Ved å bedøve berre den delen av kroppen der smerten sit, blir risikoen minska for andre plager. Du får god smertelindring samtidig som du er vaken, og du kjem deg raskt til hektene.

Mange forbinder nok epidural med bedøving som blir gitt i forbindelse med fødsel. Ved om lag ein tredel av fødslane i Noreg blir det bruka epidural- eller fødespinalbedøving.

Epidural blir alltid sett av anestesilegen, som spør deg om du har sjukdommar eller allergiar som kan påverke moglegheita for å få epidural eller ikkje.



Før

Når du skal få epidural, vil du først få ein veneflon (liten slange i ei blodåre) i armen. Dette er i tilfelle du skulle trenge medisinar eller væske raskt.

Under

Du vil som regel ligge på sida eller sitte mens epiduralen blir gitt. Det er viktig at du følger dei instruksane du får av legen, og klarer å vere i ro når bedøvinga blir sett. Først får du lokalbedøving i huda, og deretter blir det sett ei nål inn til epiduralrommet. Gjennom nåla blir det så tredd inn ein tynn slange (kateter) som blir liggande etter at nåla er fjerna. Du får altså ein liten slange inn i ryggen. Det gjer ikkje vondt å ha slangen der, og du kan bevege deg fritt. Gjennom slangen blir det fylt på med bedøvingsmiddel etter behov, enten ved tilførsel via ei pumpe eller sprøyte.

I startfasen etter at epiduralen er sett, vil anestesilegen kontrollere at epiduralen verkar som den skal. Vanlegvis kjem verknaden innan 10 minutt. Du mistar smerte- og temperaturfølelse i området som blir bedøva. Blodtrykket ditt blir regelmessig kontrollert etter at bedøvinga er sett.

Varigheita av ein dose avheng av kva legemiddel som blir gitt, men som regel dreier det seg om 1–3 timar. Som oftast blir det kontinuerleg fylt på med bedøving ved hjelp av ei smertepumpe. Dersom verknaden ikkje er god nok, blir det gitt meir bedøvingsmiddel.

Når epidural blir gitt i forbindelsen med fødsel, bør riene ideelt sett vere godt etablert før epidural blir gitt; det vil seie at riene kjem regelmessig, at dei er aukande i styrke og intensitet, og at livmorhalsen/mormunnen har begynt å opne seg.

Jordmor undersøker kor langt du har komme i fødselen før det blir bestemt om det kan bli gitt epidural, eller om du skal bli tilbydd annan smertelindring i påvente av epidural. Under ein fødsel er det viktig at du kan kjenne når du har rier, og når du skal trykke barnet ut. Epidural skal derfor ikkje fjerne smerta heilt, men lindre og gjere smerta mindre intens. Det er (nesten) mogleg berre å behandle smertenervane frå livmora og livmorhalsen.

Fødande som har fått epiduralbedøving, har gjennomsnittleg ein noko lengre fødsel enn fødande som ikkje har fått epidural.

Epiduralbedøving blir rekna som svært skånsam for barnet. I enkelte tilfelle er det til og med gunstig for barnet med epiduralbedøving. Ein kan auke blodgjennomstrøyminga i morkaka, og dermed blir surstofftilførselen frå mor til barn betra.
Anestesilege set epiduralbedøving på kvinne som føder


Epidural er ein trygg metode for smertelindring, og det er sjeldan det oppstår alvorlege komplikasjonar. Biverknader som kan oppstå, er:

  • Kvalme og brekningar ved starten av behandlinga
  • Midlertidig svekka blærekontroll
  • Midlertidig nedsett nervefunksjon i beina
  • Kløe
  • Blodtrykksfall
  • Rier kan avta eller forsvinne dersom det blir gitt epidural under fødsel. Dersom det skjer, får du ev. eit medikament som stimulerer riene  
Når det blir gitt epidural, er anestesilegen ekstra omhyggeleg både med stikketeknikk, medikamentbruk, hygiene og overvaking.


Etter

Det verserer skrekkhistorier om varige lammingar etter epiduralbedøving. Dette har rettnok førekomme, men er heldigvis svært sjeldan. 



Ver merksam

Nokre pasientar opplever ubehag i ryggen etter ei epiduralbedøving, men dette er i dei aller fleste tilfelle forbigåande.

Dersom du har sterke smerter, nedsette følelsar eller nedsett bevegelse i beina, kan dette vere teikn på ein infeksjon eller bløding. I slike tilfelle må du kontakte sjukehuset så raskt som mogleg.

Pasientar som har infeksjonar i området der ein set epiduralbedøvinga, kan ikkje få denne behandlinga.
Går du på blodfortynnande medisinar eller har ei blødingsforstyrring, kan dette også gjere at du ikkje kan få epidural.



Sist faglig oppdatert 15.01.2025

Kontakt

Førde sentralsjukehus Avdeling for anestesi, intensiv og operasjon (AIO)

Kontakt Avdeling for anestesi, intensiv og operasjon (AIO)

Oppmøtestad

Førde sentralsjukehus: Pasientar som skal møte til operasjon, møter ved dagkirurgisk senter i 2. etasje i Svanabygget (houdblokka). Sjå i innkallingsbrevet ditt, dersom du skal møte opp dagen før. 

Nordfjord og Lærdal sjukehus: Pasientar melder seg i ekspedisjonen i 1. etasje. 

Anestesipoliklinikken og intensiv sengepost ligg i 2. etasje på Førde sentralsjukehus. 

 

En stor bygning med en stor plen foran seg

Førde sentralsjukehus

Svanehaugvegen 2

6812 Førde

En stor sykehusbygning med en plen foran seg

Nordfjord sjukehus

Sjukehusvegen 14

6770 Nordfjordeid

Institusjon med blomstrande frukttre og flagg framfor

Lærdal sjukehus

Sjukehusvegen 9

6887 Lærdal

Transport

Buss

Det går regelmessig rutebussar mellom Førde Sentralsjukehus og Førde Rutebilstasjon.

På nettsidene til skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestadar og tider for Sogn og Fjordane.

Frå Førde er det også gode bussamband til Bergen, Oslo, Ålesund og Trondheim.

Flybuss

Det går direkte flybuss frå Førde Lufthamn Bringeland til Førde Sentralsjukehus for alle fly som landar. Bussen stoppar ved busstoppet på motsatt side av Vievegen, på austsida. Herfrå går flybussen til Førde Lufthamn Bringeland 75 minutt før alle flyavgangar.

Parkering

Det er mogleg å parkere gratis på sjukehusområdet for pasientar og besøkande.

Taxi

Drosjesentralen i Førde er om lag 100 meter frå Rutebilstasjonen. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

 

​Buss

Fleire rutebusser går forbi Lærdal Sjukehus.

På nettsidene til skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestadar og tider for Sogn og Fjordane.

Frå Lærdal er det også gode bussamband til Bergen og Oslo.

Flybuss

Næraste flyplass er Sogndal Lufthamn Haukåsen. Det er korrespondanseruter via Kaupanger – sjå rutetider på nettsidene til skyss.no.

Parkering

Det er mogleg å parkere gratis på sjukehusområdet for pasientar og besøkande.

Taxi

Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Buss

Nordfjordeid Rutebilstasjon ligg i Nordfjordeid sentrum og er om lag ein kilometer frå psykiatrisenteret/BUP/sjukehuset.

På nettsidene til skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestadar og tider for Sogn og Fjordane.

Frå Nordfjordeid er det også bussamband til Bergen, Oslo, Ålesund og Trondheim.

Parkering

Det er mogleg å parkere gratis på sjukehusområdet for pasientar og besøkande.

Taxi

Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

Praktisk informasjon

Ved Førde sentralsjukehus finn du Sjukehusapoteka Vest HF si avdeling i Sogn og Fjordane.

​​Apoteket gjev tilbod til alle nyutskrivne og polikliniske pasientar ved Førde Sentralsjukehus, samt alle tilsette og besøkande.  Sjukehusapoteket er altså open for alle.

På veg heim frå sjukehuset kan pasientar få med seg alt dei treng av legemiddel og utstyr for vidare behandling heime. I tillegg har apoteket eit stort og variert utval av reseptfrie legemiddel, hudpleiemiddel, kost- og ernæringsmiddel samt andre apotekvarer.

Apoteket gjer klar legemidla medan du ventar og gjev råd om korleis du skal bruke dei på rett måte.

Apoteket forsyner dei fleste avdelingane i Helse Førde med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester og gjev farmasøytisk rådgjeving til mange kommunar i Sogn og Fjordane.

​For å få behandling ved sjukehus eller poliklinikk må du i utgangspunktet vere tilvist frå lege, kiropraktor eller manuell teapeut. Har du trong for legehjelp skal du ringe fastlegen din eller den kommunale legevakta.

Les meir om eigendelar på helsenorge.no

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Då kan det vere lurt å hugse nokre reglar.

​Det er sjølvsagt heilt greitt så lenge det er pasientane og/eller pårørande og vener som er på bileta.

Det er likevel ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsette. Vi har hatt tilfeller der bilete av medpasientar/tilsette er blitt publisert i digitale media utan deira godkjenning.

Vi håper alle viser respekt for personvernet til alle dei møter under besøket på sjukehuset og avgrensar fotografering til å gjelde eigen familie og vener.

Alle kantinene i Helse Førde er opne for tilsette, pasientar og pårørande.

​Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen. Dei har opningstid 10.30 - 14.30.

Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. Her får du kjøpt varm mat og mykje anna. Den har opent 07.30 - 20.00.
I Førde finn du også ein kafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid  09.00 - 15.00. Her finn du kaffe, te, anna drikke, påsmurt og kaker m.m.

Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle kvardagar frå klokka 10.00-13.30.

Kantina på Tronvik er open for tilsette og bebuarar.

​Du kan nytte mobiltelefon ved sjukehusa. Vi oppfordrar likevel alle til å bruke mobilvett og ta omsyn til medpasientar.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natta, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av omsyn til dei andre pasientane er det best å gå ut av rommet dersom du må ta ein lengre samtale.

Vi ber om at du inne på pasientrommet ikkje snakkar eller har lyd på mobilen i tidsrommet etter klokka 21.30 til klokka 08.00 neste dag.

Det er gratis trådlaust nettverk for pasientar, pårørande og besøkande på sjukehusa. Dette kan du kople deg til frå din smarttelefon.

Førde sentralsjukehus har sett av hundre parkeringsplassar berre for pasientar og pårørande. Er alle desse plassane opptekne, er det fleire parkeringsområde rundt Førde sentralsjukehus. Ledige plassar på desse områda kan òg nyttast av besøkande.

Blodgjevarar og rørslehemma har eigne parkeringsplassar mellom anna framfor hovudinngangen og rundt om på sjukehuset sitt område. Dei som kan parkere her, har eige parkeringsløyve. Utan slikt løyve er parkering rekna som ugyldig.

Ordinær parkering for pasientar og pårørande:
Parkeringsplassen er inn frå Svanehaugvegen, nord-aust for Svanabygget som er hovudbygningen ved sjukehuset. På nedsida av parkeringsplassen er det også ladepunkt for el-bil. 

 

​I 7. etasje har Førde sentralsjukehus eige pasienthotell.

Pasienthotellet har 36 senger fordelt på 10 enkeltrom og 13 dobbeltrom.

​Treng du nokon å snakke med? Sjukehuspresten er til for deg anten du er pasient eller pårørande. I møte med denne omsorgstenesta kan du finne ein «fristad» og ein plass å samle tankane. I samtale med sjukehuspresten er det tid og rom for både stort og smått.

Du treng ikkje ha kristen eller religiøs tru for å ta kontakt. Det er ditt liv og dine tankar som har fokus. Det er sjølvsagt og høve til klassiske prestetenester som mellom anna sermoniar og bøn.

Uansett kva du har på hjartet er sjukehuspresten tilgjengeleg for å møte deg, der det passar deg best. Det kan vere på telefon, prestekontoret, pasientrom, i kantina eller kanskje på ein benk ute.

Ta kontakt direkte med Helene Langeland på telefon 908 79 281, eller spør personalet om å tilkalle/avtale tid med prest.

Sjukehuspresten er primært tilgjengeleg i ordinær kontortid, men kan og tilkallast til andre tider.

Kontoret er på plan 2, første dør til høgre for inngangen til kantina.

Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lese og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal berre vere nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
 

  • Akuttmedisin:
    Etter avtale på telefon 57 83 90 82.
  • Barneavdeling:
    Visittider sengeposten 5. etg: Kontakt personale på vaktrommet.
  • Kirurgisk:
    Visittider sengepost 12.30-13.30 og 18.30-19.30.
  • Kreft:
    Visittider sengepost: Har ikkje faste visittider. Ta kontakt med vaktrommet.
  • Kvinneklinikken:
    Far eller medmor kan kome når dei ønskjer utanom kviletid klokka 13.00-15.00. Søsken til barnet og andre besøkande kan takast i mot utanfor avdelinga.
  • Medisinsk:
    Visittider medisinsk sengepost 14.30-15.30 og 19.00-19.45. Til eineromma: Etter avtale.
  • Nevrologisk:
    Ikkje fast visitttid. Pårørande og andre er alltid velkomne.
  • Ortopedisk:
    13.30-16.00 og 17.30-19.30.

Barseleininga har familierom og ingen faste visittider.

Medisinsk sengepost:
11.30 - 12. 30 og 16.00 - 18.00

Ortopedisk:
Pårørande er velkomne heile døgnet.

God start eininga:
Barseleininga har visittid heile døgnet.

Medisinsk sengepost:
14.00-15.00 og 18.30-19.00.