Pusteteknikkar fagpersonar

Pust Deg Bedre inneheld ulike pusteteknikkar som står sentralt i lungefysioterapi. Nokre teknikkar losnar sekret, nokre mobiliserer sekret, nokre fjernar sekret og nokre treff fleire av målsetningane. Under finn du ei oversikt over kva pusteteknikkar som er visualisert i appen.

I tillegg til at animasjonane viser korleis du skal utføre øvinga, er den fysiologiske responsen i luftvegane også visualisert. Det meste av teksten under vil du og finne igjen i appen. Dersom dine pasientar kan ha utbytte av nokre av teknikkane, anbefalast det å hjelpe pasienten i gang med appen.

Det å puste med opne luftvegar er eit prinsipp som går igjen i alle teknikkane i Pust Deg Bedre. På innpust påverkar openheita i luftvegane regional ventilasjon, og på utpust er opne luftvegar essensielt for å få best mogleg effekt av støt-teknikk. 

Det å puste med opne luftvegar er eit grunnleggande prinsipp for å optimalisere sekretmobiliseringa. Når vi pustar med opne luftvegar er det strupen som skal haldast open. For at luftpassasjen skal foregå uhindra både på inspirasjon og ekspirasjon, tilstrebar vi at luftvegane vert heldne opne (sjå bilde), slik at luftstraumshastigheita vert optimalisert for sekrettransport. Dette skjer ved at stemmebanda er avspent og spalten mellom stemmebanda, glottis, aukar. Diameteren gjennom strupen vert påvirka for eksempel om vi pustar inn eller ut, om vi lagar lyd, og av strukturelle forhold. 

Dersom luftstraumen blir bremsa, kan det høyrast ut som ein hvesande H-lyd på inspirasjonen og ekspirasjonen, og må ikkje forvekslast med dei obstruktive "pipelydane" som ofte skyldast patologi i luftvegane.

Lær meir om dei ulike pusteteknikkane, der opne luftvegar står sentralt, ved å laste ned appen Pust Deg Bedre.

Referansar (opnast i nytt vindauge):

  1. ​Pryor, J. (1999)
  2. Hough, A. (2001)
  3. Gursli, S.​ (2005)
Diagram

Illustrasjon: Shutterstock

Illustrasjonen viser korleis opninga i strupen, glottis, let seg påverke av stemmebanda. Jo smalare opning, jo meir blir lufstraumhastigheiten bremsa, og dette påverkar igjen sekrettransporten.

Pust Deg Bedre: Pust med åpne luftveier, frå Helseforsking Sogn og Fjordane på Vimeo.

Kvilepust

Ved kvilepust blir pasientens eigen pustefrekvens og rytme fremma, og fokuset ligg på å aktivisere diafragma og nedre del av thorax. Øvre del av thorax, skulerboge og magemusklar blir aktivert minimalt ved inspirasjon/ekspirasjon, for å redusere bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur. 

Under kvilepusten skjer innpustet frå Functional residual capasity (FRC). Ein nyttar vanleg tidalvolum med rolegare lufstraumshastigheit, og ekspirasjon skjer passivt ned til FRC. 

Pasienten pustar roleg inn med avspent aksessorisk respirasjonsmuskulatur og bruk av diafragma. Utpusten er mest mogleg passiv. Frekvensen og tidalvolumet er individuelt. 

I behandlinga må vi alltid ivareta pustebesværet først, og/eller ta hensyn til dette, slik at det ikkje aukar. Sjølv om enkelte pasientar er avhengig av eit endra og auka pustearbeid, treng dei likevel hjelp til å redusere pustearbeidet, ved å normalisere pustemønsteret mest mogleg. Hensikta er å roe ned pusten, og økonomisere pustearbeidet. Dette gjerast parallelt med vurdering av behov for inhalasjonar, leppepust og bruk av kvilestilling. 

Kvilepust nyttast når ein ynskjer å:

  • redusere respirasjonsfrekvensen
  • auke tidalvolumet og den alveolære ventilasjonen
  • auke oksygeneringen
  • skape jamnare ventilasjonsdistribusjon
  • bidra til at pasienten opplev auka kontroll over pusten, og dermed dempa uro/angst/stress som følgje av dyspné
  • bidra til slimmobilisering ved å:
    • ​ivareta pustearbeidet når pasienten flyttar og fjernar sekret
    • bidra til sekrettransport via normale rensemekanismar
Referansar (opnast i eige vindauge):
  1. Pryor, J. (1999)
  2. Fink, J. (2007)
  3. Button, B. M., & Button, B. (2013)
  4. Bott, J. et al. (2009)
  5. Gursli, S.​ (2005)

Leppepust

Med leppepust meinar vi ekspirasjon mot samanpressa lepper. Ved bruk av denne teknikken skapar ein auka positivt trykk i luftvegane, og ekspirasjonen tek lengre tid. 

Ved leppepust oppstår økonomisering av pustearbeidet med auka tidalvolum og redusert respirasjonsfrekvens som viktige faktorar. Ved å snu pustemønsteret vil diafragma få betre arbeidsforhold og respirasjonsleiet blir senka, og pasienten pustar på lågare FRC.

Det auka trykket bidreg til at luftvegane blir stabilisert, holdt opne og gassutvekslinga betrar seg. Den onde sirkelen med dyspné, uro og redusert funksjonsnivå blir brutt ned. Målet er at pasienten skal oppleve auka kontroll over pusten, som reduserar dyspné både i kvile og under aktivitet. På denne måten kan pasienten orke meir, og kjenne på auka meistring i kvardagen.
 
Forsiktigheitsregel:
Pasientar med lungefibrose opplev dyspné hovudsakleg på grunn av restriktivitet i lunger og luftvegar. Med det meinar vi at lungene har nedsett compliance (ettergivbarheit), noko som igjen fører til redusert evne til å trekkepusten djupt. Det inneber ofte at desse pasientane får for lite oksygen, og derfor blir tunge i pusten. Spørsmålet om pasienten treng O2-tilførsel må avgjerast av lege.
 
Dersom pasienten derimot endrar pustemønsteret fordi pustearbeidet aukar ved f.eks aktivitet, kan leppepust vere indisert. Det blir då brukt som skildra ovanfor; for å snu høgcostalt respirasjonsleie og redusere respirasjonsfrekvensen. 
 
Referansar (opnast i eige vindauge):

Djupe inspirasjonar

Djupe inspirasjonar sikrar ein betre og meir homogen ventilasjon, og bidreg til  å losne sekret. Dersom pasienten ikkje har uttalt dyspné, kan eit sluttinspiratorisk hold innimellom forsterke denne effekten. Den djupe inspirasjonen kan brukast som ein eigen pusteteknikk for å losne sekret, men kan også benyttast for å deponere inhalasjonar (f.eks. saltvatnsinhalasjonar) mest mogleg perifert i luftvegane. 

Djupe inspirasjonar mobiliserer sekretet grunna auke i lungevolumet. Når lungevolumet er større enn ved normale inspirasjonar, aukar luftstraumen gjennom perifere luftvegar og kollaterale ventilasjonskanalar, og gir auka lufttilførsel til alveolane. Under ekspirasjon kan vi då oppnå auka luftstraum, som igjen kan mobilisere sekretet og flytte det oppover mot munnen. 

Referansar (opnast i eige vindauge):

  1. ​Button, B. M., & Button, B. (2013)
  2. Fink, J. B. (2007)
  3. McIlwaine, M. et al. (2017)

Mini-PEP

Mini-PEP består av eit T-stykke, einvegsventil, munnstykke og motstandsnippel. Den blir tilpassa individuelt av fysioterapeut ved hjelp av eit manometer, og storleiken på motstandsnippelen blir balgt ut frå den enkelte sin respons under utprøving. Ved bruk av mini-PEP blir det skapt eit positivt luftvegstrykk på ekspirasjonen. Målet er å puste på midlertidig forhøga FRC (Functional residual capacity/funksjonell residual kapasitet) ved å skape eit midt-ekspiratoris trykk på 10-20 cm H2O i cirka 2 minutt (12-20 repetisjonar). Ved å puste på midlertidig forhøga FRC vil de tkome luft bak sekretet som igjen fører til at det lostnad. Mini PEP blir etterfulgt av støt og/eller host på ulike lungevolum, for å flytte sekretet høgare opp og fjerne det.

Kontradiksjonar
Udrenert pneumothorax og massiv hemoptyse.

Forsiktigheitsregel
Ved uttalte emfysembullae.
 
Referansar (opnast i eige vindauge):
  1. Pryor, J. (1999)
  2. McIlwaine, M. et al. (2017)
  3. Fagevik Olsén et al. (2015)
  4. International Physiotherapy Group for Cystic Fibrosis (2019)
  5. Gursli, S. (2005)
  6. Button, B. M., & Button, B. (2013)
  7. Terry, P. B., & Traystman, R. J. (2016)​

Flutter

Flutter består av eit munnstykke, ei trakt og ei metallkule. Ved ekspirasjon vil kula bevege seg opp og ned i trakta. Dette vil gje ein variasjon både i trykk og luftstraum, som igjen vil skape vibrasjonar i bronkialtreet. Det blir generert eit oscillerande positivt trykk på ekspirasjon som forhindrar samanfall av luftvegane. Vinkelen på Flutteren vil bestemme frekvens på oscilleringa, og ved å oppnå maksimale vibrasjonar i luftrørsveggen, vil dette mobilisere sekret i obstruerte luftvegar. Den ekspiratoriske luftstraumen vil bestemme kva trykk som blir oppnådd. Eit oscillerande positivt trykk vil forhindre kollaps av luftvegar og eit for høgt ekspiratorisk trykk. PEP og oscillering er antatt å redusere viskoelastiteten på sekretet. Ved å ha stamme og flate kinn under utpusten, vil vibrasjonane lettare forplante seg nedover i lfutvegane. Det kan gjerast ved å støtte kinna med ei hand, eller stramme muskulaturen i kinna. Ved optimal oscillering kan vibrasjonar i øvre abdomen/nedre del av thorax palperes. 

Dosering blir tilpassa individuelt og ekspirasjonen er aktiv mot lågare FRC med ikkje heilt til residualvolum (RV). Det er ikkje nødvendig å utføre ein full ekspirasjon kvar gong, og ved svimmelheit kan det takast ein pause. Den siste ekspirasjonen er dobbelt så rask som ein normal ekspirasjon før støt eller host for å fjerne slim. 

Regelmessig fjerning av kondens i trakt og på kule er også ei forutsetning for å oppretthalde vibrasjonane. 

Referansar (opnast i eige vindauge):

  1. ​International Physiotherapy Group for Cystic Fibrosis (2019)
  2. Pryor, J. (1999)
  3. Fagevik Olsén, M. et al. (2015)
  4. Henrotech (2010)
  5. Gursli, S. (2005)

Støt på låge og høge lungevolum

Støt er ein forsert ekspiratorisk manøver med open glottis. Det blir gjennomført ein eller fleire forserte ekspirasjonar etter kvarandre, med periodar md kvilepust mellom. Avhengig av kvar i luftvegane vi ønsker å flytte/fjerne sekret, start vi ekspirasjonen frå ulike lungevolum.

På låge lungevolum

For å flytte sekret frå perifere luftvegar, treng vi ein lågdosert og forlenga ekspirasjon på låge lungevolum. Ved støt på låge lungevolum flyttar difor sekretet frå perifere til sentrale luftvegar. I denne teknikken blir ekspirasjonen brukt til å skape auka luftstraumshastigheit, som saman med Equal Pressure Point, fører til at sekretet blir flytta lengre sentralt. Forutsetninga for at dette skjer, er at luftvegane er so opne som mogleg, og at pasient ikkje bremsar lufstraumen via glottis. 

Dersom teknikken blir overdreven ved bruk av for mykje kraft, resulterer det i kompresjon av perifere luftvegar som igjen bidreg til å stenge inne sekret. Teknikken gir dermed motsatt effekt, med redusert sekrettransport om resultat. 

På høge lugevolum

For å flytte sekretet frå sentrale luftvegar treng vi ein kort ekspirasjon med auka luftstraum frå høge lungevolum. Høge lungevolum blir oppnådd ved å auke dybda på inspirasjonen. Luftvegane sine mekaniske eigenskapar, der sentrale luftvegar har bruskringer vil medføre betre stabilitet og toleranse for høgare trykk, samanlikna med perifere luftvegar. 

Ved støt på høge lungevolum blir sekretet flytta frå sentrale luftvegar til strupen/munnen. Ofte etterfulgt av krem/hark/host for fjerning. I denne teknikken blir ekspirasjonen brukt til å skape auka luftstraumshastigheit, som saman med Equal Pressure Point, fører til at sekretet blir flytta lengre sentralt. Forutsetninga for at dette skjer, er at luftvegane er so opne som mogleg, og at pasienten ikkje bremsar luftstraumen via glottis. 

Referansar (opnast i eige vindauge):

  1. Fink, J. B. (2007)
  2. McIlwaine, M. et al. (2017)
  3. International Physiotherapy Group for Cystic Fibrosis (2019)
  4. Button, B. M., & Button, B. (2013)

Hoste

Hoste er ein sensitiv refleks som utløyses av irritasjon forårsaka av slim, puss og framandlegem i luftvegane. Det kan også skyldast betnte luftvegar. Hoste er den fremste mekanismen vi har for å fjerne sekret i sentrale luftvegar. Hoste er ein samansett motorisk oppgåve som krev timing, muskulær kontroll og kraft. Hoste vert kjenneteikna av ein inspirasjonsfase, ein kompresjonsfase og ein utstøtingsfase/ekspirasjonsfase. Dersom hosten ikkje fjernar sekretet, er det hensiktsmessig å jobbe med teknikkar som losnar og flyttar sekretet lengre sentralt først. 

Ved hoste eller støt skjer det eit dynamisk kollaps i luftvegane, dette punktet kallar vi for Equal Pressure Point (EPP). Sentralt for dette punktet utløyses skjærkrefter som saman med auka luftstraumshastigheit flyttar og fjerner sekretet. EPP blir påvirka av mengde luft i luftvegane, stabiliteten i luftvegane og krafta på hostet. Ved ulik patologi i lutfvegane, utløsyer dette dynamiske kollapset ofte for tidleg, og det kan føre til innestengt luft og slim som ikkje lar seg fjerne lenger distalt i luftvegane.

Undertrykke hoste

Hoste kan vere sosialt hemmande, og mange lungsjuke undertrykker hosten for å unngå negativ merksemd. Dersom hoste skyldast sekret, er det viktig å lære pasienten gode daglege rutinar for slimmobilisering for å førebygge forverring og infeksjonar. Sjå appen Pust Deg Bedre, og nettsida for meir informasjon om korleis ein slik behandlingsplan kan settast opp.

Slimhoste/produktiv hoste

Hoste er ein god teknikk for å fjerne sekret dersom den blir brukt på ein effektiv og skånsam måte, og med riktig timing. Pasienten som har sekret bør lærast opp til å avvente med hoste til sekretet er mobilisert til meir sentrale luftvegar ved hjelp av teknikkar som er eigna til dette formålet. 

Støt på ulike lungevolum, som er skildra i appen Pust Deg Bedre, blir brukt for å flytte sekret. 

Tørrhoste/uproduktiv hoste

Ved tørrhoste og uproduktive hosteanfall, eller ved forsøk på å fjerne slimet før det er flytta høgt nok opp i luftvegane, bør pasienten lære teknikkar for å stoppe og kontrollere hoste. Slik uproduktiv hoste er svært energikrevjande og lite effektiv. Å kontrollere denne typen hoste vil ofte vere eit viktig element i lungefysioterapi. Under følger nokre råd du kan prøve ut samam med pasienten under rettleiinga. 

Hostekontroll

Teknikkar for å lære seg å kontrollere hoste er viktig både ved tørrhoste, hosteanfall og dersom sekret må flyttast høgare opp før det blir fjerna. Under finn du nokre tips:

  • Kvilestillingar: Finn ein stilling der pasienten opplev å ha best mogleg kontroll på hosten
  • Svelge: Svelging (uten å drikke) kan bryte hosterefleksen. Det å fukte svelget med varmt/kaldt vatn eller pastill kan stoppe hosten.
  • Puste gjennom nasen: Etter ei hostekule er det lett for å puste djupt inn gjennom munnen, noko som igjen kan trigge ytterligare hoste. Prøv å få pasienten til å puste inn gjennom nasa etter hoste, for å få tilbake kontrollen.
  • Puste med små volum: Pust små pust inn gjennom nasa og ut til hosten er under kontroll.
  • Leppepust: Be pasienten lage lett motstand med leppene under ekspirasjonen, pust deretter inn gjennom nasa. Pustehjelpemiddelete Mini-PEP kan også bli testa. Sjå appen Pust Deg Bedre for meir informasjons om teknikkane. Pust med små volum kan kombinerast med leppepust for å få kontroll på hosten. 
  • Host/kremt mot lukka munn: Kan "kvele" hosten og bryte tørrhosten. Kan vere ein krevjande teknikk ved uavbrutt hoste, men effektiv i nokre tilfelle.
Referansar (opnast i eige vindauge):
  1. ​​FInk, J. B. (2007)
  2. Button, B. M., & Button, B. (2013)
  3. McIlwaine, M. et al. (2017)
  4. Oslo Universitetssykehus​ (2020)

Pust Deg Bedre: Hoste og slimfjerning, frå Helseforsking Sogn og Fjordane på Vimeo.

Pust Deg Bedre: Hostekontroll, frå Helseforsking Sogn og Fjordane på Vimeo.

Inhalasjonar med djupe innpust på forstøvarapparatet

Inhalasjonsterapi har fått auka betydning i lungemedisinsk behandling. Felles for all inhalasjonsterapi er at medikament blir transportert til lungene og luftvegane ved at den følger inspirasjonslufta (innpustlufta). Riktig dosering er ei forutsetning, og justerast individuelt ut frå pasienten sitt sjukdomsbilde. Likevel er det fleire faktorar som spelar inn for å oppnå eit tilfredsstillande resultat. Bronkodilaterande og slimløysande medikamenter inhalerast enten via pulverinhalator, spray eller inhalasjonsvæske på forstøverapparat. Valg av utstyr, inhalasjonsteknikk, behandlingsstrategi og etterleving påverkar resultatet av inhalasjonsbehandlinga.

Les meir om utstyr, inhalasjonsteknikk og medikament i legemiddelhandboka​

OBS: Inhalasjonar blir alltid foreskreve av lege, gjerne i dialog med lungefysioterapeut. 

Inhalasjon på forstøverapparat har som målsetnad å deponere medikament og å fukte luftvegane. Dette vil utvide luftvegane, dempe evt. dyspné og losne sekret. Grunnlaget for dette er både forskningsbasert og erfaringsbasert. Dersom hensikta er å losne sekret bør inhalasjon inngå som ein del av lungefysioterapibehandlinga. Både val av utgangsstilling og pusteteknikk vil påverke regional ventilasjon og deponering av medikament/saltvatn. Både sittande og sideliggande stillingar vil og kunne lette eventuelt pustebesvær. Fysioterapeuten sikrar god utføring ved å veilede i god inhalasjonsteknikk med fokus på å optimalisere respirasjonsmønsteret samt sikre ein god utgangsstilling for den enkelte. Langsom inspirasjon er grunnleggande for optimal deponering. Eit sluttinspiratorisk hold på to til tre sekund kan gje ein meir homogen ventilasjon, og kan betre perifer deponering ytterligare. Ved pause i inhalasjonen kan ulike sekretmobiliserande teknikkar nyttast. Å fjerne sekret som ligg sentralt i forkant av eller undervegs i inhalasjonen er hensiktsmessig. 

Referansar (opnast i eige vindauge):

  1. ​International Physiotherapy Group for Cystic Fibrosis (2019)
  2. The Bronchiectasis Toolbox (u.å.)
  3. Khan, S. Y., & O'Driscoll, B. R. (2004)
  4. Pryor, J. (1999)
  5. McIlwaine, M. et al. (2017)​

Inhalasjon på forstøvarapparatet

Inhalasjonsterapi har fått aukande betydning i lungemedisinsk behandling. Felles for all inhalasjonsterapi er at medikament blir transportert til lungene og luftvegane ved at den følger inspirasjonslufta (innpustlufta). Riktig dosering er ei forutsetning, og justerast individuelt ut frå pasienten sitt sjukdomsbilde. Likevel er det fleire faktorar som spelar inn for å oppnå eit tilfredsstillande resultat. Bronkodilaterande og slimløysande medikament inhalerast enten via pulverinhalator, spray eller inhalasjonvæske på forstøvarapparat. Valg av utstyr, inhalasjonsteknikk, behandlingsstrategi og etterleving påverkar resultatet av inhalasjonsbehandlinga. 

Les meir om utstyr, inhalasjonsteknikk og medikament i legemiddelhandboka.

OBS: Inhalasjonar blir alltid foreskreve av lege, gjerne i dialog med lungefysioterapeut.
 
Inhalasjon på forstøvarapparat har som målsetting å deponere medikamenter og lufte luftvegane. Dette vil utvide luftvegane, dempe evt. dyspné og losne sekret. Grunnlaget for dette er både forskningsbasert og erfaringsbasert. Dersom hensikta er å losne sekret bør inhalasjon inngå som ein del av lungefysioterapibehandlinga. Både val av utgangsstilling og pusteteknikk vil påverke regional ventilasjon og deponering av medikament/saltvatn. Både sittande og sideliggande stillingar vil og kunne lette eventuelt pustebesvær. Fysioterapeuten sikrar god utføring ved å veilede i god inhalasjonsteknikk med fokus på å optimalisere respirasjonsmønsteret samt sikre ein god utgangsstilling for den enkelte. Langsam inspirasjon er grunnleggande for optimal deponering. Ved pause i inhalasjonen kan ulike sekretmobiliserande teknikkar nyttast. Å fjerne sekret som ligg sentralt i forkant av eller undervegs i inhalasjonane er hensiktsmessig. 
 
Referansar (opnast i eige vindauge):

Aktiv syklus

Aktiv syklus er ein drenasjeteknikk som består av kvilepust, djupe inhalasjonar og støt på ulike lungevolum. Teknikken inkluderer desse tre elementa, men antall repetisjonar og rekkefølga dei nyttast i kan variere etter behov.

Kvilepust skal nyttast etter behov i forkant og etterkant av dei aktive teknikkane. Her skal pasienten puste på tidalvolum, med sin eigen pustefrekvens og dybdre. Pasient skal oppfordrast til å puste med avslappa skuldrar og med basalt respirasjonsmønster, der inspirasjonen er roleg og utpusten uanstrengt. Dette er ein viktig del av teknikken ettersom den regulerer luftstraumen og reduserer irritasjon og bronkokonstriksjon av luftvegane. Her kan ein supplere med leppepust ved behov. 

Djupe inspirasjonar er aktive med påfølgande passiv og uanstrengt ekspirasjon. Desse kan forsterkast ved hjelp av eit 2-3 sekunds sluttinspiratorisk hold med open glotis dersom pasienten mestrar det. På denne måten aukar lungevolumet, og ventilasjon via kollaterale kanalar vert tillat. Dette bidregtil at luft kjem bak sekretet og sekretet losnar (frå tilstoppa luftvegar). 

Støt på ulike lungevolum nyttast for å flytte og fjerne sekret. Gjennomfør 1-3 repitisjonar med periodar av kvilepust mellom. Det er viktig å tilpasse teknikken etter kvar sekretet sit. Dette gjerast ved å optimalisere lufstraumshastigheiten gjennom å starte ekspirasjonen på riktig lungevolum og tilpasse lengda og kraften på ekspirasjonen. Ved støt på høge lungevolum blir sekretet flytta frå dei sentrale luftvegane og opp mot strupen/glottis eller heilt opp i munnen. Støt etterfølgast ofte av eit host/kremt/hark for å fjerne sekret. Avsluttast ofte med kvilepust. 

Referansar (opnast i eige vindauge):

  1. International Physiotherapy Group for Cystic Fibrosis (2019)​​
  2. Fink, J. B. (2007)
  3. Button, B. M., & Button, B. (2013)
  4. Pryor, J. (1999)
  5. McIlwaine, M. et al. (2017)

Autogen drenasje

​Autogen drenasje er ein drenasjeteknikk der målsetninga er å losne, samle og fjerne sekret frå perifere til sentrale luftvegar. Ved Autogen drenasje utnyttast ekspiratoriske skjærekrefter for å losne sekret frå bronkiane, og inspirasjorisk og ekspiratorisk luftstraum må tilpassast for å oppnå dette. Den ekspiratoriske luftstraumen når høgast mogleg hastigheit, utan åmedføre tidleg luftvegskompresjon.

Inspirasjonen skal vere langsam og gjerne med eit sluttinspiratorisk hold. Dette for å sikre jamnare ventilasjon og distribusjon av luft, slik at lufta kjem bak sekretet. 

Ein startar med å puste på lågare lungevolum for å mobilisere sekret som sit i perifere luftvegar. 

Ved hjelp av auditivt, taktilt og/eller proprioceptivt stimuli registrere man når sekretet harflytta seg, og pusten initieres då på eit høgare lungevolum. Det gjerast ved hjelp av djupare inspirasjon. Sekretet pustast oppover mot munnen på gradvis høgare lungevolum, basert på tilbakemeldinga pasienten gir, og avsluttast gjerne med eit støt eller host for å fjerne det.

Autogen drenasje er ein teknikk som passar for lungesjuke som har moderate til store sekretmengder. Teknikken er avansert og krev motivasjon og innsikt hos pasienten for å tilpasse pustemønster undervegs etter behov. 

Referansar (opnast i eige vindauge):

  1. McIlwaine, M. et al. (2017)
  2. Fink, J. B. (2007)
  3. International Physiotherapy Group for Cystic Fibrosis (2019)
  4. Pryor, J. (1999)
  5. Button, B. M., & Button, B. (2013)
  6. The Bronchiectasis Toolbox ​(u.å.)
Sist oppdatert 15.12.2023