Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Spiseforstyrring hos vaksne, dagbehandling

Spiseforstyrringar er psykiske lidingar som blir kjenneteikna av overinteresse for kropp, mat og vekt. Dei vanlegaste spiseforstyrringane er overspisingsliding, bulimi og anoreksi.

Dei vanlegaste spiseforstyrringane 

Anoreksi blir kjenneteikna av eit utilstrekkeleg matinntak som fører til alvorleg undervekt, og med ei intens frykt for vektauke. Sjølvkjensla er overdrive knytt til kroppsbilde. Mange synest det er vanskeleg å forstå alvoret i situasjonen.  

Bulimi blir kjenneteikna av gjentatte episodar med stor overeting etterfølgd av tiltak for å unngå vektauke, som for eksempel sjølvframkalla oppkast. Personen har ofte ei kjensle av å vere ute av kontroll under episodane med overeting. Sjølvkjensla er overdrive knytt til kroppsbilde. 

Overetingsliding blir kjenneteikna av gjentatte episodar med raske inntak av større mengder mat, utan at ein sjølv har kontroll over kor mykje ein et. Episodane førekjem i snitt minst éin gong kvar veke. Mange kjenner på følelse av skam og mangel på kontroll i samband med overetinga. Overspisningslidelse kan minne om bulimi, men matinntaket blir ikkje etterfølgt av sjølvframkalla oppkast eller andre handlingar som skal forhindre vektauke.

Det finst også andre spiseforstyrringar, som uspesifisert spiseforstyrring, atypisk anoreksi, og atypisk bulimi.  

  

Tilvising og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du tilvising. Fastlege og legevakt er dei som i hovudsak tilviser til utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta. Spesialisthelsetenesta vil då, på bakgrunn av prioriteringsrettleiaren – «Psykisk helsevern for vaksne» – avgjere om du har krav på behandling i spesialisthelsetenesta. 

Utredning

For å kunne gi eit godt behandlingstilbod er det viktig å gjere ei utgreiing av dei problema du som pasient søker hjelp for. Utgreiinga skjer i form av samtale og ulike kartleggingsverktøy. Dine tankar og meiningar om kva tiltak som passar best for deg, skal tilleggast stor vekt. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie, og dine oppfatningar skal bli tatt på alvor. 

Ved utgreiing i sjukehusavdeling vil behandlingsteamet jamleg ha samtalar med deg, for i samråd med deg å vedta kva tiltak som bør settast i verk. 

Det er viktig å få informasjon om følgande forhold: 

  • Fysisk helsetilstand, inklusive blodprøver
  • Matvanar: mat og drikke
  • Behov for evaluering av tannlege
  • Psykiske plager og lidingar
  • Sjølvmordsfare  
  • Bruk av rusmiddel 
  • Barndoms- og oppvekstforhold
  • Negative hendingar før og nå  
  • Problem i privatliv og arbeid  
  • Personlege ressursar og moglegheit for støtte frå andre
  • Om du har barn og om dei har spesielle behov nå som bør varetakast 

Sentrale spørsmål er korleis spiseforstyrringa artar seg og kva som bidrar til å halde oppe henne. Motivasjonen din for og ønsker om endring er også eit viktig tema. 

På bakgrunn av utgreiinga skal behandlaren din kunne stille ein diagnose. Så set du og behandlar opp ein plan for behandling. Du skal her får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. 

Behandling

Behandlingstilbodet blir tilpassa den enkelte personen. Overordna mål for behandling må alltid bli sett i lys av sjukehistoria, ressursane og motivasjonen for endring som pasienten har. Behandlinga må ha struktur og fokus, og må adressere symptoma knytt til spiseforstyrringar. Alle som går i poliklinisk behandling for spiseforstyrringar, bør også gå til regelmessige kontrollar hos lege, for å blant anna ta blodprøver. Dette blir oftast gjort hos fastlege. Ved undervekt bør det bli tatt regelmessig vekt, og ein bør jobbe med spisedagbok eller liknande for å halde merksemda på reernæring og vektauke.

Det finst mange ulike typar psykoterapi. For anoreksi er det ingen spesiell terapiform som klart kan bli anbefalt. For bulimi er det anbefalt med kognitiv terapi. Kva type individualterapi som blir valt, bør bli vurdert individuelt og i samråd med pasienten.
 

Behov for legemiddelbehandling blir vurdert individuelt og i samråd med pasienten.

Forløpet ved eteforstyrringar varierer, og dette medfører at det individuelle forløpet og prognosane for den enkelte ikkje kan bli anslått.

Dei fleste får poliklinisk behandling på Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Nokon DPS har spesialiserte poliklinikkar for spiseforstyrringar og tilbyr strukturert poliklinisk dagtilbod eller døgnbehandling. Ved behov for meir spesialisert behandling kan pasienten vidarevisast til eit Regionalt senter for spiseforstyrringar og få poliklinisk behandling der.

Oppfølging

Etter at du har avslutta behandlinga i spesialisthelsetenesta er det viktig at du får oppfølging frå fastlegen din og anna helsepersonell i primærhelsetenesta. Ein nyttig reiskap her er ein plan for førebygging av tilbakefall, med punkt for konkrete tiltak du kan gjere, bygd på erfaringane dine om kva som hjelper. Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan. Det er viktig å fortsette normalisering av matinntak og vekt. 

Sist faglig oppdatert 01.03.2026

Kontakt

Psykisk helsevern