Det er viktig med tilstrekkeleg diagnostisk kompetanse for å kunne identifisere tics, og skilje tics frå andre rørsler eller lyder. Vi kartlegg ticsa enten ved observasjon, videoopptak eller kartleggingsskjema. Dette gjer vi for å få oversikt over ticsa, slik som typar av tics, hyppigheit og styrke (intensitet) i ticsa.
Pålitelege opplysningar om korleis ticsa har utvikla seg, er avgjerande for å stille rett diagnose. Dette inneber spørsmål som for eksempel:
- når starta ticsa (kor gammal var du)?
- kva var det første ticset?
- kva typar tics har du nå?
- varierer dei i styrke?
- kor hyppige er dei?
Vidare vil vi kartlegge om det er andre i familien/slekt som har tics. Kartlegginga omfattar også kor plagsame ticsa blir opplevd, som for eksempel:
- får du vondt i kroppen eller blir du utsliten?
- forstyrrar ticsa konsentrasjonen din?
- synest du det kan vere flautt å ha tics?
- er det nokon situasjonar du vanlegvis er i som gjer at du får fleire tics?
Barn kan underrapportere eller undertrykke tics ved første konsultasjon. Det er derfor viktig at både foreldre og barnet er til stades. Nøye kartlegging av tics er viktig, for å kunne utelukke andre årsaker til rørslene.
Det kan ofte vere andre tilstandar/symptom til stades ved Tourettes syndrom, spesielt ADHD og tvangssymptom/tvangsliding (OCD). ADHD og tvangssymptom, og symptom på angst, stemningslidingar, åtferdsvanskar og søvnproblem bør greiast ut, og ved behov sette i gang behandling/tiltak for dette. Det kan også bli aktuelt med utgreiing av eventuelle lærevanskar.
