Vaskulær demens, nynorsk
Vaskulær demens oppstår oftast som følgje av eit hjerneslag (hjerneinfarkt), men kan også vere resultat av andre sjukdommar eller skadar som påverkar blodårane av hjernen. Vaskulær demens etter hjerneinfarkt kan anten komme av få store hjerneinfarkt eller multiple (mange) små hjerneinfarkt.
Symptom
Dersom tilstanden kjem av ei bløding i hjernen eller eit stort infarkt (hjerneslag), kjem symptoma plutseleg. Mange pasientar opplever fleire hjerneinfarkt tett på kvarandre. Pasientar med vaskulær demens har lågare overlevingsrate enn pasientar med Alzheimers sjukdom. Det kjem først og fremst av årsaka til at demens oppstår. Slagpasientar har til dømes auka risiko for å få nye slag kort tid etter det første. Og fire av fem pasientar har levd med for høgt blodtrykk før dei utvikla demens.
Tilvising og vurdering
Fastlege i samarbeid med demens– eller minneteam i kommunen greier ut, diagnostiserer, behandlar og følgjer opp vanleg demens.
Utgreiing
Ved mistanke om demens, og før pasienten blir tilvist til spesialisthelsetenesta, skal fastlegen utføre basis-utgreiing i samsvar med Nasjonal Retningslinje om demens.
Behandling
Det er ikkje mogleg å heile vaskulær demens, men tilstanden kan betre seg lang tid etter eit gjennomgått hjerneinfarkt. Mykje kan gjerast for å unngå at sjukdommen blir forverra, spesielt ved å unngå nye hjerneslag.
Førebyggjande behandling vil seie å jobbe med risikofaktorane. Det betyr til dømes å vere fysisk og mentalt aktiv, regulere blodtrykket, senke kolesterolet, og eventuelt bruke blodfortynnande medisinar. Diabetes bør vere godt regulert.
Medisinsk behandling
Vaskulær demens kan ikkje heilast med medisin. Rett medisinering handlar i større grad om å få kontroll på sjukdommar og tilstandar for å førebyggje nye hjerneslag.
Til pasientar med vaskulær demens blir det vanlegvis tilrådd ikkje legemiddel mot demens av typane kolinesterasehemmere og memantin.
Andre tilrådingar kan gjelde når det er snakk om blanda demens. Dei eldste med demens har ofte ei blanding av Alzheimers sjukdom og vaskulær demens.
Åtferdsmessige og psykologiske symptom kan behandlast som ved andre demenssjukdommar.
Helsedirektoratet har tilrådingar for medisinering for pasientar med vaskulær demens.
Oppfølging
Etter å ha fått diagnosen vaskulær demens, er det viktig å leggje til rette for best mogleg meistring av situasjonen for pasient og pårørande gjennom:
- Opplæring av pasient, pårørande og eventuelt helsepersonell rundt pasienten. Denne gruppa vil ha ulike grader av fysisk og mental svekking, avhengig av kva delar av hjernen som er ramma av vaskulære hendingar.
- Tilpassa mental og fysisk aktivitet.
- Tid – sjukdommen artar seg slik at den som har fått han blir generelt tregare, både fysisk og mentalt og vil ha behov for meir tid til det meste.
- Tidleg samtale om viktige framtidige avgjerder om medisinar, økonomiske og juridiske spørsmål, forskingsdeltaking og liknande.
- Språk – dersom vaskulær demens er resultat av hjerneslag kan dette føret til lammingar og problem med språk.
- Vurdering av helsekrav for førarkort.
Nasjonalforeininga for folkehelsa har mange tilbod.
Redusere risiko
Ein viktig del av oppfølginga er risikoreduserande tiltak innanfor desse områda.
- Leggje til rette for god søvn.
- Førebyggje depresjon (til dømes gjennom lysbehandling eller fokusere på interesser og meiningsfull aktivitet for å motverke passivitet).
- Ved vaskulær demens vil det vere svært viktig å førebyggje hjarte– og karsjukdom, fokusere på kosthald og fysisk aktivitet for å førebyggje. Røyking og alkohol vil også auke risikoen for nye vaskulære hendingar.
- Spesielt merksemd på blodtrykk, blodsukker og kolesterol.
- Sikre at medikament blir tekne som forordna.
- Få tilrettelagd hjelp ved eventuelle språkvanskar (logoped, tekniske hjelpemiddel).
- Betring av syn og høyrsel.
Situasjonen til dei pårørande
Når ein person får diagnosen vaskulær demens, kan det opplevast krevjande for dei pårørande. Sjukdommen kan innebere at den nærmaste må yte mykje ekstra omsorg. Som nærmaste pårørande speler du ei stor rolle i livet til personen med vaskulær demens, så det er viktig at du tek vare på deg sjølv og di eiga helse.
Du kan ha auka risiko for søvnvanskar, depresjon og andre helseplager. Alle pårørande treng tid utan omsorgsansvar, og det er viktig å få og ta imot hjelp. Det kan vere å få meir kunnskap gjennom pårørandekurs og avlastande tiltak frå familie, venner, aktivitetsvenn, dagsenter, korttidsopphald eller liknande/anna.
Trass utfordringar er det viktig å leggje til rette for gode stunder saman. Det kan hjelpe å lage ei liste over situasjonar og aktivitetar som har gitt og framleis kan gi glede.
Kunnskap om sjukdommen
Kunnskap om sjukdommen er viktig. Oppfølging frå kommune- og spesialisthelseteneste bør innebere tilbod om opplæring til pasient og pårørande. Mange kommunar har tilbod om pårørandeskule. Kommunane skal også ha eit tilrettelagt aktivitetstilbod for pasientgruppa. Kvar kommune har eigne Hukommelsesteam/demenskoordinator som har oversikt over dei ulike tilboda for pasient– og pårørandegruppa. Ein kan ta kontakt med desse.
Du kan lese meir om symptom, undersøkingar og behandlingstiltak i den nasjonale retningslinja:
Kontakt
Førde sentralsjukehus
Medisinsk avdeling

Førde sentralsjukehus
Svanehaugvegen 2
6812 Førde