Prosjekt: Tarmparasitter i Norge

Våren 2022 starter et samarbeidsprosjekt mellom flere mikrobiologiske avdelinger i Norge for å evaluere hvordan innføring av PCR som diagnostisk metode for de viktigste tarmprotozoene har påvirket påvisning av disse i pasientprøver.

Helse Bergen
Publisert 08.09.2022
Sist oppdatert 02.01.2024
​PCR er en metode som brukes til å oppkopiere DNA (arvestoff), og brukes til å identifisere bakterier og virus. 
Vi vil også prospektivt samle inn prøver som er positive for Giardia og Cryptosporidium for å undersøke hvilke subtyper av disse som finnes i Norge.

Mikrobiologiske laboratorier ved UNN, St.Olavs hospital, Førde sentralsjukehus, Haukeland universitetssykehus, Ullevål og Aker sykehus samarbeider om dette prosjektet. Alle avføringsprøver som blir sendt til samarbeidende laboratorier for påvisning av tarmpatogene mikrober kan derfor bli gjenstand for slike undersøkelser. FHI og NMBU vil også bidra med data for innenlands- og utenlands smitte og subtyper av parasittene som påvises hos dyr i samme periode.

Personer som vil reservere seg mot at deres prøve inngår i denne forskningen, eller har spørsmål om studien, kan henvende seg til prosjektansvarlig Kurt Hanevik på e-post. 

Målsetting for ​studien
1. Tallfeste hvordan innføring av PCR-diagnostikk har endret påvisning av protozoer og øvrige tarmparasitter hos pasienter i Norge med tanke på prevalens, demografisk fordeling, antall prøver undersøkt per episode og sesongvariasjon i Norge.

2. Evaluere forekomst av intestinale koinfeksjoner ved giardiasis og cryptosporidiose

3. Kartlegge sirkulerende genotyper av Giardia og Cryptosporidium i Norge gjennom analyse av mikrobene i alle positive prøver ved deltagende laboratorier.

4. Evaluere forekomst av mindre utbrudd, spredning og variasjon i Giardia og Cryptosporidium genotyper ved innenlands og utenlands smitte.​

Bakgrunn for studien
De siste årene har de fleste laboratorier i Norge etablert PCR metodikk for å påvise tarmprotozoene Giardia og Cryptosporidium. For Giardia har dette ført til en jevn økning antall påviste tilfeller, på grunn av denne metodens økte sensitiviteten i forhold til mikroskopi. For Cryptosporidium har det imidlertid betydd en revolusjon i diagnostikken. Fra en lite sensitiv tilpasset Ziehl-Neelsen fargemetode, som meget sjelden ble utført, har man nå fått en god og sensitiv test for denne intracellulære tarmparasitten i avføringsprøver. Mange laboratorier har også lagt om rutiner slik at flere avføringsprøver nå testes for Giardia og Cryptosporidium, og dette har nok også bidratt noe til den observerte økningen.

Giardia og Cryptosporidium er begge vanlig forekommende i lavinntektsland med dårlige sanitære forhold. Det er særlig barn som infiseres.  Cryptosporidium er en vanlig årsak til alvorlig diare, mens Giardia gir lite diaresymptomer, men er assosiert med nedsatt lengdevekst. Begge parasittene er årsaker til langtrukne diareforløp hos hjemvendte turister.

Under pandemien fremkom en veldig interessant trend i forekomsten av Cryptosporidium.  Om man splitter MSIS dataene for sikker innenlands smitte og sikker utenlandssmitte (figur 1) ser man at Giardia forekomsten faller både for innenlands og utenlands smittede i 2020 og 2021. For Cryptosporidium faller også forekomsten av utenlandssmittede, mens innenlandsmitten øker betydelig, særlig den første sommeren, da de aller fleste nordmenn ferierte i Norge. Økningen sees på tvers av mange fylker, og forteller oss at der er en ikke ubetydelig innenlands smitte av Cryptosporidium. Sannsynligvis er dette til en viss grad smitte fra dyr, og man kan spekulere på om mer besøk på gårder/dyrekontakt er årsaken. Der er flere tidligere eksempler på utbrudd av Cryptosporidium parvum etter kontakt med geit og lam på leirskoler i Norge. Mange brukte hytta mye i pandemien og kontakt med beitedyr kan derfor ha hatt betydning.

Crypto.JPG

Grafen viser påviste tilfeller av Giardia og Cryptosporidium de siste 8 år der innenlands- eller utenlands smitte er sikkert avklart. Kilde MSIS.​

Pandemien viser oss altså at der er en betydelig innenlands smittespredning av Cryptosporidium, men dette ser ikke ut for å gjelde for Giardia som har liknende smittemåte og som vanligvis påvises i samme multiplex PCR assay.  Det er mye uklart om hvordan Cryptosporidium smitter i Norge, men på disse tallene tyder på at Cryptosporidium i større grad enn Giardia er en zoonose. 

Der utføres nesten aldri genotyping av Cryptosporidium i Norge og vi vet lite om hvilke arter og genotyper som spres seg og hvordan. Nasjonal kompetansetjeneste for tropiske infeksjonssykdommer i Bergen begynner nå en pilotstudie for å få bedre oversikt over sirkulerende genotyper av både Giardia og Cryptosporidium i Norge. I samarbeid med mikrobiologiske laboratorier i Førde, UNN, St.Olav, Ullevål, Aker, HUS og med FHI (MSIS) og NMBU vil alle positive prøver genotypes de neste to årene. Dette vil gi oss et bedre bilde av både innenlands og utenlands smitte av begge disse parasittene.​

Teksten tidligere publisert i Pestposten nr 2. 2022.