Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Slik foreslår fagfolk å redusere unødvendige skulderoperasjoner

En nasjonal faggruppe med skulderspesialister foreslår flere tiltak for å redusere unødvendige operasjoner. Ett av forslagene er at pasientene bør få tilbud om fysioterapi og egentrening før legen vurderer kirurgi.

En gruppe mennesker som poserer for kameraet
Faggruppen av skulderspesialister består av (øverst fra venstre): Jens Ivar Brox (Helse Sør-Øst), Jesper Blomquist (Helse Vest), Daniel Høgli Major (Pollen fysioterapi, Arendal), Michael Strehle (Helse Nord). Nederst fra venstre: Geir Bjerkan (Helse Midt), leder Berte Bøe (Helse Sør-Øst), Kristjan Valdimarsson (Helse Nord).

Artikkelen er henta frå Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE).

Se for deg en pasient med langvarige smerter i skulderen. Ved å oppsøke to ulike sykehus kan pasienten få to helt forskjellige behandlingstilbud. Ved det ene sykehuset anbefales  operasjon, mens ved det andre sykehuset anbefales  konservativ behandling med fysioterapi og trening før kirurgi vurderes.  

Hvilket tilbud er egentlig best for pasienten? Burde ikke pasienten egentlig tilbys lik behandling for lik sykdom, hvis alt annet ellers er likt?   

Store geografiske forskjeller  

I mange år har norske sykehus behandlet samme type skuldertilstand ulikt, noe som har ført til store geografiske variasjoner (se figur). 

Dette skjer selv om flere studier har vist at noen operasjoner ikke gir bedre resultater for pasienten enn behandling med fysioterapi og trening.  

Det er et mål å sikre likeverdige helsetjenester i Norge og at pasientene får tilbud om behandlingen som gir størst helsegevinst. Derfor samarbeider de fire regionale helseforetakene om å redusere eller avvikle undersøkelser og behandling som gir liten nytte for pasienten.  

Første område som er revurdert er tre typer skulderkirurgi: rotatorcuff-sutur, ac-leddsreseksjon og subakromiell dekompresjon.

Graf med horisontale stolper i ulik lengde

Foto: SKDE

Figuren viser variasjonen i bruk av de utvalgte skulderoperasjonene. Her kan man se at pasienter bosatt i Finnmark opereres mye mer enn for eksempel pasienter bosatt i Stavanger. Tallene er justert for alder og kjønn.

Bør gjøre som Helse Sør-Øst  

Revurderingen er utført som et prosjekt av en nasjonal faggruppe med representanter fra hver helseregion – alle med spesialistkompetanse innen skulder. I sin sluttrapport har de anbefalt flere mulige tiltak for å redusere skulderoperasjoner som mangler dokumentert effekt.  

Basert på forslagene fra faggruppen, har det interregionale fagdirektørmøtet vedtatt en målsetning om at hele landet skal ha samme aktivitetsnivå som Helse Sør-Øst, som har lavest rate på skulderoperasjoner. Grunnen er at det ikke er noe som tyder på at pasienter i denne helseregionen får et uforsvarlig lavt tilbud av skulderkirurgi.

Fysioterapi før operasjon  

En annen anbefaling fra faggruppen er at pasientene skal tilbys et standardisert opplegg for fysioterapi før de vurderes for operasjon. Hvordan dette organiseres, skal bestemmes av hvert enkelt regionale helseforetak (RHF).  

I tillegg anbefaler faggruppen at avtaler med private, kommersielle aktører som tilbyr kirurgi avsluttes. I en artikkel i Dagens Medisin uttaler faggruppens leder, skulderkirurg Berte Bøe: 

— Et av de tiltakene vi foreslår, er at finansieringen for å gjøre dette inngrepet privat på det offentliges regning, må tas bort. Hvis de ikke får refusjon for dette, vil antallet inngrep synke. 

Eldre mannlig pasient som blir undersøkt i skulderen av mannlig behandler

Foto: Colourbox

Skuldersmerter rammer de fleste av oss i løpet av livet. For noen krever det behandling av lege.

Skulderkirurgi bare ved utvalgte sykehus  

Et annet forslag er at bare noen utvalgte sykehus skal utføre slik kirurgi. Faggruppen mener at de enkelte RHFene bør bestemme hvilke sykehus i hver region dette gjelder, men understreker at det er viktig med tverrfaglig kompetanse på disse stedene. Et felles mottak for henvisninger til skulderkirurgi i hver region kan bidra til mindre variasjon i vurdering og i valg av behandlingsmetode.  

Standardisert informasjonsskriv  

Til slutt foreslår faggruppen å innføre et standardisert informasjonsskriv til både henvisere og pasienter. Dette skrivet inneholder forslag til hvilken strukturert behandling pasientene skal ha gjennomgått før henvisning til kirurgi.  

Berte Bøe mener at et standardskriv som forklarer retningslinjene og viser et enkelt flytskjema, kan hjelpe fastlegene med å følge riktig prosess:  

— Det kan spare mange konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten og sørge for at pasientene får raskere hjelp lokalt, sier hun til Dagens Medisin. 

Les gjerne også:

Marianne ble lagt i narkose, men kirurgene opererte henne aldri. Likevel ble hun frisk.

— Ikke all behandling er til pasientens beste 

Hva går revurderingsoppdraget ut på? Se videoen som forklarer: 

Sist oppdatert 12.03.2026