Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Utdanningsplan

Fordøyingssjukdommar

Målet med utdanningsplanen er å gi LIS i rotasjon nødvendig kunnskap om faget, og for LIS-3 den pålagte utdanninga innanfor fordøyingssjukdommar slik at dei kan utføre dette med høgt nivå, og vere godt førebudd til vidare utdanning ved annan institusjon.

Det søkast å ivareta fagets målbeskriving gjennom systematisk teoretisk undervisning, praktisk prosedyrelæring, supervisjon og veiledning. I tenesteperioden skal kandidaten gjennomgå dei læringsmål og prosedyrar avdelinga kan tilby. Det er estimert at desse skal kunne gjennomførast på 18 månader. Når desse er fullførte, vil dei resterande læringsmål måtte fyllast på ein større institusjon med dekning for meir spesielle delar av faget. Denne tida er estimert til å vere 12 månader. Det er utarbeidd ein eigen avtale med Helse Bergen slik at utdanningsløpet kan gjennomførast føreseieleg.

Medisinsk avdeling

Medisinsk avdeling, Helse Førde, er organisert på tre lokalisasjonar, Lærdal, Nordfjordeid og Førde. Vurdering av elektive og akutte innleggingar på dei ulike lokalisasjonane føregår i Førde, anten ved sentralisert vurdering av tilvisingar av overlege innan dei ulike spesialfelta, eller seleksjon av pasientar til øyeblikkeleg hjelp innlegging av vårt vaktteam. Årleg er det om lag 7000 innleggingar, korav ca. 4500 i Førde. Vi har som heilskap ca. 5000 dagopphald, kor mesteparten er dialyse. Det er ca. 13 000 polikliniske konsultasjonar i Førde fordelt på alle spesialitetar. Avdelinga har eigne ernæringsfysiologar.

Førde sentralsjukehus, medisinsk avdeling

Førde Sentralsjukehus, indremedisinsk avdeling, er godkjent for utdanning av LIS-2 indremedisin og LIS-3 i kardiologi, lunge, nefrologi og fordøyingssjukdommar. Vi har søkt om godkjenning for LIS-3 AMM, indremedisin og infeksjonssjukdommar. Avdelinga fungerer som primærsjukehus for om lag 70 000 menneske, og sekundærsjukehus for 107 000. Den dekker breie delar av faget bortsett frå dei undersøkingmetodar som krev eit høgare pasientgrunnlag. I 2008 blei kreftavdelinga/hematologi skilt ut som eigen avdeling, men medisinsk avdeling har vaktansvar etter kl. 19.00 på kvelden. Avdelinga har to spesialistar i nyresjukdommar, to lungelegar, ein endokrinolog, fire kardiologar, ein infeksjonsmedisinar og tilknytt onkologar og hematologar som er organisert i ein eigen onko-hematologisk avdeling. Vidare har seksjonen for tida tre spesialistar i gastroenterologi, kor ein driv rein poliklinisk verksemd. Vi forsøker å rekruttere fleire overlegar. Spesialistane jobbar fortrinnsvis med spesialiserte problemstillingar, men også generaliserte indremedisinske problemstillingar. Det er ti LIS i rotasjon. Overlegane og LIS går generelle indremedisinske vakter. Ved spesialiserte problemstillingar innan gastroenterologi på vakttid forsøker desse løyst ved å innkalle lokal kompetanse viss denne er tilgjengeleg utan at det er eit formalisert vaktsystem for dette. Viss ikkje dette er mogleg, vil overføring til universitetssjukehus vere aktuelt viss nødvendig. LIS roterer mellom dei ulike seksjonar samt i tillegg eigen teneste ved poliklinikken og overvaking/intensivavdeling.

Medisinsk avdeling har tilgang til universitetsbiblioteket i Bergen og gjennom dette dekkast generell litteratur. Avdelinga har eigne tilganger til sentrale internasjonale ressursar i faget digitalt. Alle har kontor-PC med tilgang til internett, helsebiblioteket og dermed oppslagsverk som UpToDate og BestPractice.

Medisinsk sengeavdeling har 41 senger, og har seksjonar for kardiologi, nefrologi, lungesjukdommar, fordøyingssjukdommar samt at endokrinologi, hematologi og onkologi er dekt med eigne spesialistar og fordelt på ulike postar. Avdelinga har ein eigen overvakingsavdeling som er tilknytt kirurgisk intensiv. Her observerast og behandlast ustabile pasientar. Gastroenterologisk sengepost har åtte senger der hovudtyngda er pasientar med gastroenterologiske lidingar. Vidare er det ein gastroenterologisk undersøkingavdeling som er ein del av medisinsk poliklinikk kor også gastroenterologiske kirurgar utfører sine endoskopiske prosedyrar. ERCP gjerast ved vårt sjukehus på radiologisk avdeling som er nært tilknytt gastroenterologisk undersøkingavdeling. Det er eit nært og godt samarbeid mellom medisinske og kirurgiske gastroenterologar.

Undersøkingavdelinga har utstyr til gastroskopi, kolonoskopi, ultralyd og spesialutstyr til dei vanlege prosedyrar som blokking, hemostase, polypektomiar, PEG/PEJ og leverbiopsi. Vidare gjerast 24-t-pH måling.

Seksjon for fordøyingssjukdommar dekker alle delar av faget bortsett frå dei undersøkingmetodar som krev eit høgare pasientgrunnlag som f.eks. endoskopisk ultralyd. ERCP gjerast ved kirurgisk avdeling og etter avtale deltar vi i prosedyrar utført av kirurgane. Vi har eit utstrakt samarbeid med kirurgiske gastroenterologar kor direkte tilsyn ved bl.a. svulstar gjerast samt samarbeid om innlegging av PEG og generell konsultering.

Verksemda oppsummerast som følgjer:

  • Innleggingar: ca. 800/år
  • Gastroskopiar: ca. 1400/år
  • Kolonoskopiar: ca. 1200/år
  • Polypektomiar: ca. 300/år
  • Dilatasjonar: 20–30/år
  • Strikkligering: 1–5/år
  • Framandlegeme: 10–20/år
  • Hemostaseprosedyrar: 30–50/år
  • Leverbiopsiar: ca. 20/år
  • PEG: 10–20/år
  • ERCP: ca. 70/år
  • Ultralydprosedyrar: Desse tel vi ikkje systematisk, men UL brukast regelmessig.

Kandidaten får ved planlegging av fordjupingsperioden eit oppstartsprogram. Det første året vil kandidaten primært vere tilknytt sengeavdeling avbroten av intensive opplæringsveker innan øvre og nedre endoskopi. All prosedyrelæring byggjer i starten på fasilitert simulering etter modell frå endoskopiskolen. Den vidare prosedyrelæring med pasientar byggjer også på prinsippet med fasilitering. Dei første vekene skal kandidaten få praktisk innføring i øvre endoskopi, og det avsettast minimum ei veke saman med erfaren spesialist til dette. Målet er at kandidaten gjennom slik beskytta prosedyrelæring utviklar erfaring raskt for at vidare prosedyreutvikling innan øvre endoskopi gjerast ved hjelp av først simulering, og så fortløpande supervisjon i perioden etter introduksjon. Den øvrige læring tilknytt øvre endoskopi som framandlegemer, blokking, hemostasetiltak etc., gjerast når dette byr seg ut frå det kliniske tilbodet. Vidare vil det bli gitt fortløpande opplæring under supervisjon i andre prosedyrar som ascitestapping, leverbiopsiar, UL, PEG etc. etter kvart som moglegheitene oppstår.
 
Når kandidaten meistrar øvre endoskopi med rimeleg kvalitet, anslagsvis etter ca. seks månader, vil det bli gitt intensiv opplæring i nedre endoskopi etter modell frå endoskopiskolen. Det vil då igjen bli avsett tid med erfaren endoskopør for å gi moglegheit til forsert læring hos kandidaten. Vi reknar med at det må vere direkte fasilitert supervisjon dei første 50 skopiane, og deretter vurderast det vidare behov for tilstadeværelse individuelt. Etter om lag 12 månader forventast det at LIS-3 har godt grunnlag og god teknisk ferdigheit innan endoskopi, og det siste halve året skal avtjenast på gastroenterologisk undersøkingavdeling kor hovudfokus skal vere på øvre og nedre endoskopi, men også dei øvrige prosedyrene ettersom dei byr seg. Tenestetida ved vår institusjon anslås til 18 månader for å fylle dei læringsmål vi kan levere, deretter må kandidaten fortsette si utdanning ved ein institusjon med meir spesialisert verksemd og større volum for å oppnå dei læringsmål vi berre delvis kan fylle, eller ikkje kan levere. Resttida for å oppnå desse er anslått til å vere 12 månader, og vi har inngått eigen avtale med Helse Bergen, seksjon for fordøyingssjukdommar, om slik teneste slik at utdanningsløpet skal vere føreseieleg.
 
Læringsmåla blir delt inn i tre nivå:
  1. Det som kan oppnåast ved Helse Førde
    • Dette er forhold som fullstendig kan oppfyllast ved vårt helseføretak både teoretisk og praktisk.
  2. Det som delvis kan oppnåast ved Helse Førde
    • Vi kan her ha god teoretisk tilnærming, men ikkje gi fullstendig opplæring anten på grunn av lågt volum eller at forholdet delvis er sentralisert slik at erfaringa ikkje står til forventa kunnskapsnivå ved avslutta utdanning. Oversikta over kva læringsmål som må fullførast ved annan institusjon framgår i eigen avtale med Haukeland.
  3. Det som ikkje kan oppnåast ved Helse Førde
    • Vi kan her ha ein teoretisk tilnærming, men vi har anten for lite pasientgrunnlag eller forholdet er sentralisert til annan institusjon.

Ved oppstart skal LIS-3 få utnevnt veileder innan to veker. Vedkommande får ved oppstart munnleg og skriftleg introduksjon, og tildelt ein kompetanseplan i kompetanseportalen som veileder kandidaten gjennom dei bestemmelsane som gjeld for arbeidsplassen og den faglege utviklinga.

Utdanningsplan

LIS-3 utarbeider i samarbeid med leiar ein gjennomføringsplan i samband med utdanningsplan for LIS-2 indremedisin. Veileder følgjer utdanningsplanen til kandidaten gjennom kompetanseportalen og veiledningsmøter.
 
Supervisjon: Vi er ei lita avdeling med tett samarbeid mellom LIS og overlege. Spesialist har avsatt tid til supervisjon i samband med previsitt og skal også delta i visittgang så langt det er behov. Mesteparten av tida er det tett samarbeid og supervisjon utover dagen på post, poliklinikk og vakt. Vi har innført elektronisk kurve hausten 2016 (Meona) og tavlemøte er innført på alle postane på medisinsk avdeling i 2017.

Veiledning

LIS får tildelt veileder ved jobbstart. LIS og overlege er oppfordra til å avtale møte. Målet er møte innan ein månad og veiledning månadleg i det vidare forløpet. I utgangspunktet er det avsatt tid mellom kl. 08.30 og 09.30 til dette annakvar fredag. Dette skal overvåkast gjennom dokumentering og registrering i kompetanseportalen. Det skal vere planlagte mellom- og sluttevalueringar. Helse Førde har gjennomført kurs i veiledning i 2017. Det er no sett i gang forsterka veileder- og gruppeveilederutdanning som er obligatorisk for alle veiledere i Helse Førde.

Fagleg fordjuping

Frå mars 2012 har LIS fire timar fagleg fordjuping per veke, dette er avsatt i tenesteplan.
 

Kurs og faglege møter

LIS har rett på to veker permisjon per år til nødvendige kurs. Det leggjast saman med veileder ein kursplan som førast i individuell utdanningsplan. Utdanningskandidaten er sjølv ansvarleg for å følgje med i kurskatalogen når aktuelle kurs avholdast og søke på desse. Etter søknad kan det godkjennast konferansar utover dette i samråd med avdelingsleiinga. Det vil då primært stimulerast til deltaking i nasjonale konferansar innanfor det gastroenterologiske miljøet som NGF sitt årsmøte og nasjonalt levermøte, eller regionale møter som Vestnorske Gastroforum. Vidare vil ein stimulere til deltaking på SADE-kurs og endoskopiskolen som ein del av opplæringa i endoskopi.

Litteratur

Medisinsk avdeling har tilgang til Universitetsbiblioteket i Bergen, lærebøker og alle har tilgang til helsebiblioteket. Vi bruker Haukeland Sjukehus si metodebok i tillegg til enkelte eigne prosedyrar.

For å nå den måloppnåinga som er venta, vil LIS bli evaluert fortløpande i det kliniske arbeidet. Det utviklast på bakgrunn av Helsedirektoratets veileder i kompetansevurdering, metodar for evaluering som blir gjort kjent for LIS og veileder. Supervisjon er hovudfokus for den formative vurderinga, og det er etablert forum (evalueringskollegium) der spesialistar samlast for systematisk å summere LIS-legen sin kompetanse. Vurderinga herfrå tas vidare til utdanningskandidaten av veileder.

I praksis vil vurderinga av utdanningskandidatane følgje følgjande rammer:
  1. Utdanningskandidatane skal sende inn oppnådde læringsaktivitetar fortløpande til supervisør/veileder.
  2. Veileder/supervisør vurderer om dei har godt nok grunnlag for å kunne godkjenne læringsaktiviteten.
  3. Ved tvil om læringsaktiviteten kan godkjennast må dette diskuterast i evalueringskollegium. Veileder har ansvaret for å gi tilbakemelding til kandidaten om læringsaktivitetar som ikkje blir godkjent og kva som må gjerast for å få godkjenning.
  4. Når alle læringsaktivitetar er oppnådd sender kandidaten læringsmålet til godkjenning hos leiar.

Undervisning

Den teoretiske undervisninga er organisert som hovudsakleg førelesingar mellom kollegaer. Når det ligg til rette for det, vil det bli gitt demonstrasjon av f.eks. praktiske prosedyrar. Nokre av temaene kan vere fellesseminar med kirurgar eller patologar. Vi deltar ukentlig i digital undervisning frå gastroavdelinga på Haukeland. Vi har også webinarer med eksterne aktørar, eller bruker oppdaterte førelesingar eller opplæringsmodular frå ECCO, UEG eller ESGE som grunnlag for undervisninga der det er aktuelt. LIS-3 eller spesialistar som har vore på kurs og konferansar får ansvar for å gjenta sentrale delar av innhaldet som ledd i avdelinga si undervisningsplan. Utdanningskandidaten føresettes å ha ansvar for ca. 25 % av undervisningane. Deler av kravet for spesialiteten dekkast av undervisninga i generell indremedisin. Totalt sett dekker dette kravet om 70 timar undervisning per år.

Simulering

Vi nyttar oss av simulering i utdanning, kvalitetssikring og etterutdanning. Fasilitert simulering er ein del av undervisningsplanen for LIS-3 gjennom obligatorisk endoskopikurs og den lokale opplæringa i prosedyrar. Vidare skal metoden nyttast i kvalitetssikring av dei lokale forholda og i etterutdanninga, sjå under.
Kvalitetssikring Kvalitetssikring er ein del av undervisningsplanen. Vi deltar i nasjonalt kvalitetsregister for endoskopi (Gastronet). For vidare å sikre kontinuerleg kvalitetsforbetring innan dei ulike delane av faget, har vi fasilitert observasjon og supervisjon. Dette gjerast saman med sjukepleiarar på gastro.post og poliklinikk for å styrke samarbeid og faglegheit. Vi skal ha regelmessig fasilitert observasjon av prosedyrar kor læringsmåla knyttast opp mot kommunikasjon, teamarbeid og ulike faglege fokusområde.
 

Etterutdanning

Ein sentral del av etterutdanninga av avdelinga sine spesialistar er internundervisninga samt supervisjon og veiledning av LIS. Vidare vil fasilitert observasjon og supervisjon bidra til det same. Spesialistane skal delta på minst to nasjonale og internasjonale møter/konferansar per år. Prioriterte nasjonale møter er NGF sitt årsmøte og nasjonalt levermøte. Vidare vil vi forsøke å delta på det regionale møtet i Vestnorske Gastroforum. Vi vil stimulere til deltaking på SADE-kurs, for øvrig vil ein prioritere UEGW, ECCO, ESGE-days, GastroUpdate samt EndoUpdate som internasjonale konferansar. Dette vil i tillegg medføre tilgang til undervisning og førelesningsmodulane i dei europeiske organisasjonane som yter eit verdifullt tilskot til undervisningsplanen. Spesialistane føresettes å orientere på avdelinga si internundervisning når dei har deltatt på kurs og konferansar.
 

Tidsplan undervisning:

Gastroenterologi

Tysdagar klokka 11.30 til 12.00 - Fellesundervisning med gastrospl på sengepost og poliklinikk
  • Her diskuterast:
    • Interne rutinar
    • Samarbeidsforhold
    • Områder kor det er behov for fasilitert observasjon og simulering
    • Kasuistikkar
  • Undervisning:
    • Det undervisas i tema som er av spesiell interesse for både spl og legar
  • Legemiddelmøter:
    • Det setjast opp legemiddelmøter etter førespurnad
Onsdagar klokka 15.15-16 - Teoretisk internundervisning for legar
  • Spl kan delta viss dei ønskjer
Torsdagar klokka 12-13 - Internettbasert undervisning frå Haukeland
Torsdag ettermiddag ein gong per månad - Simulert observasjon på gastro.pol
  • Fasilitator: lege eller spl
  • Læringsområder:
    • Kommunikasjon
    • Teamarbeid
    • Fagleg fokusområde etter plan
  • Eige program utarbeidast i fellesmøter med spl på tysdagar.

Generell indremedisin

Måndag til torsdag kl. 08.15 til 08.45
  • Teoretisk undervisning i generell indremedisin
  • Ein stor del av dette vil vere tema av betydning for LIS-3 i faget
  • Viser til eigen utdanningsplan i indremedisin
Undervisningstema
  • Eigen undervisningsliste førast med dato, undervisar og tilstadeverande
Undervisningsliste - oversikt
Basalfag
  • GI-tractus funksjon og oppbygging
  • Motilitet
  • Immunologi og GI-tractus
  • Mikrobiologi og GI-tractus
Symptomdiagnostikk
  • Dyspepsi
  • Dysfagi
  • Øvre GI-blødning
  • Nedre GI-blødning
  • Akutt diare
  • Kronisk diare
  • Akutte magesmerter
  • Kroniske magesmerter
  • Icterus
  • Patologiske leverprøver
Diagnoser
  • Ulcerøs kolitt
  • Crohn
  • Ulcus pepticum
  • GERD
  • Cøliaki
  • Malabsorpsjon
  • Akutt/kronisk pankreatitt
  • Akutt leversvikt
  • Kronisk leversvikt/cirrhose
  • Kroniske leversjukdommar
  • Galleveissjukdommar
  • Ca øsofagi
  • Ca ventriculi
  • Ca coli
Prosedyrer
  • UL abdomen
  • Gastroskopi
  • Terapeutisk øvre endoskopi
  • Kolonoskopi
  • Terapeutisk nedre endoskopi
  • Tynntarmsdiagnostikk
  • pH-manometri
  • ERCP
  • PEG
  • Leverbiopsi.

Litteratur

Basalkurs i gastroenterologi og endoskopi (Legeforeningens nettkursportal)
  • Grunnkurs i fordøyingssjukdommar
  • Basalkurs i endoskopi
Sentrale lærebøker i gastroenterologi
  • Schleisinger & Fordtran eller Yamamato
  • Scherlock Hepatology
Sentral lærebok i endoskopi
  • SADE-boka
  • Cotton & Williams
  • Gastroenterological Endoscopy, Classen et al.
Lærebok i ultralyd
  • Haukeland
Generelle oppslagsverk via helsebiblioteket
  • UpToDate.com
  • BestPractice (BMJ)
Sentrale internasjonale organisasjonar med tilgang til retningslinjer og undervisning
Generell gastroenterologi
  • UEG (https://www.ueg.eu/home)
  • NICE (https://www.nice.org.uk)
  • AGA (https://www.gastro.org)
  • WGO (http://www.worldgastroenterology.org)
Endoskopi
  • SADE (https://sadeendoscopy.com)
  • ESGE (https://www.esge.com)
  • ASGE (https://www.asge.org)
  • Atlas i endoskopi: https://www.endoatlas.com/
  • Endoscopy Campus - Home (endoscopy-campus.com)
Inflammatoriske tarmsjukdommar
  • ECCO (https://www.ecco-ibd.eu)
Leversjukdommar
  • EASL (https://easl.eu)
  • AASLD (https://www.aasld.org)
Gastroenterologiske tidsskrift
  • Scandinavian Journal of Gastroenterology
  • Gut
  • Gastroenterology
  • Digestive Diseases and Science
  • European Journal of Gastroenterology and Hepatology
  • Journal of Hepatology
  • Current Opinion in Gastroenterology og Digestion
Generelle tidsskrifter

  • Annals of Internal medicine

  • The Lancet

  • British Journal of Medicine 

  • New England Journal of Medicine

  • JAMA

Det visast her til utdanningsplan for LIS-2/3 i indremedisin.
 

Utdanningsutval

  • Torgeir Finjord, utdanningsansvarleg overlege, spesialist i indremedisin, fordøyingssjukdommar og akutt- og mottaksmedisin.
  • Sofie Hagen, LIS-3
Vi legg opp til revisjon av utdanningsplan i september kvart år. Vi samarbeider om undervisningsprogram.

Som LIS 1 skal alle ha gjennomført FKM-LM 10-12 om forskingsforståing og som LIS 2/3 FKM-LM 13 som gjeld forskingsprotokoll, lovverk og forskingsetikk. Temaet forsking er del av obligatorisk gruppeveiledning for LIS 2/3. Det blir tilrettelagt for at LIS 2/3 får delta i kvalitetsutviklingsarbeid (f.eks. registerarbeid knytt til hjarteinfarkt, KOLS og kreft) og forsking som del av Helse Førde sitt arbeid, eller som deltakar i forskingsgruppe initiert av andre føretak. Medisinsk avdeling har lang erfaring med deltaking i medikamentstudier. Fleire overlegar har vore medforfattarar i ulike forskingsprosjekt, f.eks. innan infeksjonsmedisin og gastroenterologi. Forskingveiledning blir gitt av «Senter for helseforsking», eit samarbeid mellom Helse Førde og Høgskulen på Vestlandet, men all forsking skjer i regi av Helse Førde. Personvernombodet er sentral i å sikre korrekte søknadsprosessar.

Ved tilsetjing blir det utarbeidd ein individuell gjennomføringsplan for LIS, som skildrar utdanningsløpet.

Avdelinga fokuserer no på fasilitert simulering innan fleire av læringsmåla, spesielt innan kvalitetssikring og ferdighetstrening. For det første satsar vi på utdanning av fasilitatorar både blant overlegar, men dette tilbys også LIS. Det er etablert simulert læring av kommunikasjonsteknikkar i samband med morgonundervisninga i generell indremedisin, og vi simulerer innan ABC-medisin med sjukepleiarar og øvrig helsepersonell. Vidare er fasilitert observasjon og simulering ein del av undervisningsopplegget i fordøyingssjukdommar. Viser til beskrivinga under «teoretisk undervisning» angitt tidlegare i dokumentet. Vi aukar simulering som læringsmetode på alle fagfelt for å auke kompetansen til LIS før ein appliserer prosedyrar på pasientane, men også for vedlikehald der kor prosedyreraten er mindre hyppig.

Vi har lokal avdelingstillitsvald for LIS og overlegar, og de blir informert om desse ved tilsetjing. 

Næraste leiar: Hildur Thingnes

Utdanningsansvarleg overlege: Torgeir Finjord

 

Referansar

  1. Målbeskriving fordøyingssjukdommar
  2. Samarbeidsavtale om utdanningsløp med Helse Bergen, seksjon for fordøyingssjukdommar
  3. Introduksjon LIS-3 fordøyingssjukdommar FSS
  4. Utdanningsplan LIS-2/-3 indremedisin Helse Førde

 

 

Sist oppdatert 09.05.2025