Nyfødtintensiv

Det kan vere ulike grunner til at barnet ditt kjem til nyfødtintensiven. Nokre gangar skjer det brått at barnet blir flytta over, i andre tilfeller har ein betre tid. 

Når barnet ditt kjem til nyfødtintensiven, vil ein sjukepleiar og lege ta imot barnet. Den nyfødde blir lagt på overvåking, og innan kort tid vil barnelegen undersøke barnet. Ein sjukepleiar vil vere saman med barnet ditt heile tida. Avhengig av behova til barnet vil behandlinga starte fortløpande. Er barnet veldig sjuk så er det ofte mange folk i rommet for å stabilisere barnet.  

Når foreldrene kjem, vil vi først og fremst forklare kva observasjonar og behandling som er starta, og deretter forklare korleis ting vil fungere den nærmaste tida. Vi veit at foreldre har mange spørsmål når barnet er flytta til nyfødtintensiv. Vi skal forsøke å svare på alle så godt vi kan. Ikkje vær redd for å gå i vegen eller å forstyrre oss. Enkelte gongar vil vi måtte sikre at barnet er godt ivaretatt, før vi har tid til å forklare. 

Så snart som barnet ditt er stabilt nok kan vi løfte barnet ut til mor, far eller medmors bryst, der barnet får ligge hud mot hud. Om du ikkje kan halde barnet på brystet, kan du med glede halde på barnet i senga eller kuvøsen. Då kjenner barnet varme, hudkontakt og blir kjent med lukta av foreldrene.  

Vi vil halde dykk løpande orientert om barnets utvikling og plan for behandling. Legane og sjukepleiarane diskuterer alle barna kvar dag, evaluerar barna, behandlinga, og ein legg ein plan for omsorgen det komande døgnet. Dette er også ein fin anledning til å stille spørsmål til legen om barnets tilstand og behandling. Det kan vere lurt å notere ting som de lurer på, slik at det blir lettare å huske spørsmåla dine til legevisitten. Om legane ikkje har anledning til å svare deg der og då, vil dei alltid finne tid i nær framtid til å gi grundige forklaringar.

Når barnet ditt kjem til Nyfødtintensiv, kan det bli behov for at barnet må ligge på overvåking. Det vil då bli festa ei probe på armen eller foten til barnet, eller begge plassar. Dette er for å følgje med på hjertefrekvens og kor mykje oksygen barnet har i blodet (SpO2). Nokre gangar festar vi også på 3 elektrodar på brystkassa til barnet. Her får vi meir informasjon om barnets hjertefrekvens og pustefrekvens. Verdiane får vi opp på ein skjerm (skop) ved barnets seng. Dette gir oss viktig informasjon om korleis barnet har det. 

Dersom verdien fell utanfor ønska område, vil ein alarm utløysast på skopet. Det kan nokre gangar komme mange alarmar frå skopet uten at situasjonen er så dramatisk, sjølv om det kan høyres slik ut. Veldig ofte vil ein ikkje gjere anna enn å skru av alarmen og observere korleis barnet handterer situasjonen sjølv. Andre gonger er alarmen eit uttrykk for at barnet treng litt hjelp eller støtte. Sjukepleiarane er godt trente i å vurdere dei ulike alarmane og behov for tiltak. Husk at det alltid er sjukepleiaren som har ansvaret for barnets overvåking. Når sjukepleiaren ikkje er i rommet vil viktige alarmar overførast til skop-overvåking på mobil. 

Det er heilt normalt å bli redd og engsteleg dei fyrste gangane ein høyrer alarmar frå skopet. Spør gjerne sjukepleiar kva dei ulike verdiane vil sei og korleis dei skal tolkast. 

Avdelinga har 3 familierom med ulike moglegheiter for overvåking. Mor blir gjerne flytta bort på familierom etter fødsel, med oppfølging av jordmor. Når barnet er stabilt og mor er klar for det, blir barnet flytta ut på familierom saman med mor, far eller medmor. Dette gjer det mogleg for dykk å vere tett på barnet, bli trygge i den daglege omsorga og hjelpe barnet inn i ein god rytme med mat, søvn og kvile.  

Det er forventa at foreldre er aktiv med i omsorga for barnet sitt frå første stund. I løpet av opphaldet skal de gradvis overtar ein større del av omsorga og stellet av barnet ditt. Sjukepleiarane hjelper foreldre til å lære å observere og tolke barnet sine signal, gi ammeveiledning og snakke om samspel.  

Noko av det viktigaste du kan gjere for barnet ditt er å gi kenguruomsorg. Alle barn, også dei som ligg i kuvøse, kan få kenguruomsorg. Det vil seie at barnet får ligge trygt og godt, hud mot hud, på mor eller medforelder sitt bryst og oppleve hudkontakten. 

Metoden kenguruomsorg er anbefalt av Verdas Helseorganisasjon (WHO). Forsking har vist fleire positive effektar hos barnet: Det stabiliserer barnets puls, pust og temperatur, fremmar amming, hjelper å regulere barnets søvn og er positivt for barnets utvikling. Kenguruomsorg styrker banda mellom foreldre og barn, og reduserer stress både hos barn og foreldre.  

 Vi vil hjelpe dykk og vise dykk korleis de praktisk kan gjennomføre dette. 

Slik er kenguruomsorg: 

• Mor eller far set i lenestol eller i seng, med opa skjorte. 

• Roleg og sikkert blir barnet flytta frå seng eller kuvøse under rettleiing og hjelp av ein pleiar. 

• Barnets hud er i mest mogleg grad naken, bortsett frå ei bleie, ei lita hue, ev. sokkar. 

• Barnet ligg i ei oppreist stilling med mage og brystkasse mot forelderen sin brystkasse, med bøygde armar og bein. Hovudet ligg vendt til ei side, utan at nakken blir strekt. 

Nyfødte barn kommuniserer med omverda gjennom kroppsspråk og åtferd. Slik uttrykkjer dei både velvære og stress. For tidleg fødte og sjuke nyfødte kan bruke mykje energi på å mestre sanseinntrykk. Dei er spesielt sensitive og kan gi svakare signal om korleis dei har det. 

Sjukepleiar rettleiar dykk i å tolke barnet si åtferd og svare på signala barnet gir. Her er våre generelle råd: 

• Gi mykje hud-til-hud kontakt (kengerumetode). Personalet viser og hjelper korleis ein skal få dette til. Det har positiv innverknad på barnets pust og temperatur,betrar søvn og kvile, og fremjar barnets utvikling, tilknytting og amming. 

• Gi barnet gode sanseopplevingar ved å vere nær, halde om, tilby litt morsmjølk i munnen om mogleg, og bruk mamma- og pappaklut med kjente lukter. 

• Snakk med lav og roleg stemme. 

• Når barnet må gjennomgå smertefulle prosedyrar som ledd i behandlinga, er det godt for barnet at ein forelder er til stades når det er mogleg. Ein del av smertebehandlinga kan vere at du kan halde rundt barnet, gje sukkervatn, sitje hud mot hud eller at mor ammar. Vi rettleier dykk i situasjonen.  

Vi har forståelse for at det kan vere vanskelig å sjå på, så om de ikkje ønsker å vere der vil pleiarane gi god støtte og omsorg. 

• Barnet er følsamt for lukt, lyd og lys. Unngå sterke lukter frå parfyme og tobakk på hud og klede. 

• Unngå høge lydar. Mobil, datamaskin og fjernsyn kan vere forstyrrande og bør brukast med varsemd. Ha utstyret på lydlaust eller bruk gjerne hovudtelefonar. Husk å desinfisere telefonen før du tar den med inn. 

• Sterkt lys er ubehageleg og kan påverke både barnet sin søvn og våken tilstand. 

• Du er den viktigaste personen i livet til barnet ditt. Bruk tida til å bli godt

Søvn, våken og oppmerksomhet 

Den første tida etter fødselen er barnet fysiologisk umodent og kun våkent i korte periodar av døgnet. Premature barn trenger støtte fra omgivelsane for å regulere både søvn og våkenheit. Eit prematurt barn kan lett la seg forstyrre og bli overstimulert og kan derfor trenge varsom håndtering og stimulering.  Premature og sjuke nyfødte har fleire grader av søvn og vaken tilstand: Djup søvn, lett søvn, døsig, roleg vaken, uroleg vaken og gråt. 

Det kan vere vanskeleg å skilje dei ulike tilstandane og å vite korleis du best kan trøyste og roe barnet ditt. Nyfødte kan trenge hjelp for å regulere mengda av søvn og vaken tilstand. Her spelar foreldra ei viktig rolle. Vi vil støtte dykk gjennom prosessen med å bli kjent med barnet. I løpet av opphaldet snakker og viser sjukepleier om dei ulike søvnfasene og det blir etter kvart lettare for dykk å tolke. 

Vekking: I starten kan barnet vere trøtt, og nokre barn må vekkast hvis dei ikkje våkner ved sult og det går for lang tid mellom måltida. 

Premature og sjuke nyfødte treng god tid på å våkne. Hald hendene varsomt på barnet og snakk med dempa stemme. Ta av dyne og hald på barnet. Stryk heilt forsiktig. Begynn å ta forsiktig av tepper o.l. Det er viktig at barnet opplever støtte, og i starten kan ein gjerne stå å gi støtte medan den andre steller barnet. 
 
  

Våken og oppmerksam: Å være våken med augene åpne og ta verden inn visuelt kan være en kraftanstrengelse for barnet. Barnet reagerer gjerne på stemmer og tar seg god tid før det åpner augene. Barnet kan ligge og «glippe» med augene og på denne måten regulere intensiteten på synsinntrykk. Blir inntrykka for intense, kan barnet lukke augene helt og prøve å få sove, eller det kan reagere med uro og gråt. Dette kan indikerer at barnet har behov for støtte og hjelp til å regulere seg.  

Premature og sjuke nyfødde har litt auka risiko for krybbedød. Når overvåking med pulsoksymeter er avslutta, frarår vi deg å sove med barnet hud mot hud. Legg barnet i si eiga seng når du kjenner at du er trøtt og held på å sovne. 

Det viktig å halde orden på rommet og/eller plassen til barnet. Ikkje plasser vesker, tøy eller utstyr på golvet. Alt som fell i golvet, som dyner, smokkar, klær og tøy må skiftast ut/leggast til vask. Benytt sko eller sandalar i avdelinga. De må halde rommet reint og ryddig. Dette er både for å verne barnet mot infeksjonar og fordi det skal vere ein triveleg stad for familien og oss som arbeidar der.  

De har sjølve ansvar for å skifte sengetøy x 1 per veke. Personalet skaffar reint sengetøy ved behov. Reinhaldspersonalet har ansvar for dagleg reingjering. 

Kjøleskapet på rommet kan brukast til oppbevaring av morsmelk øverst og privat mat nederst. 

Pumpeutstyr og flasker kan de finne i skapet ut i korridoren. Husk god handhygiene før du plukkar utstyr. Melkekjøkkenet er det kun personalet som har tilgang til. Skitne flasker og utstyr leggast i ein bahaldar på rommet som personalet plukkar med seg.