Artrose
Artrose (tidlegare kalla slitasjegikt) er ein leddsjukdom som påverkar alle strukturane i leddet, som brusk, bein, leddhinne, leddband og muskulatur. Sjukdommen kan ramme alle ledd, men finst oftast i hender, hofter, kne og føter. Mange har artrose i fleire ledd, då blir det kalla polyartrose eller generalisert artrose.
Symptom
Artrose rammar særleg leddbrusken. Brusken blir tynnare og kan etter kvart forsvinne heilt. Det kan også dannast beinpåleiringar som viser seg som kuler ved ytterkantane til leddet, til dømes på fingerledda. Leddbetennelse med overproduksjon av leddvæske og fortjukking av leddhinna kan også finnast.
Artrose er den vanlegaste leddsjukdommen hos vaksne, og omtrent halvparten av befolkninga vil få artrose i løpet av livet. Sjansane for å få artrose aukar med alderen, og kvinner er meir utsette. Faktorar som overvekt, feilstillingar, tidlegare skadar i leddet og gen speler også inn.
Symptoma utviklar seg ofte gradvis og kan variere mellom gode og dårlege periodar. Dei vanlegaste symptoma er stivleik og smerte. Særleg om ein har vore lenge i ro, kan leddet kjennast stivt og vondt når ein skal komme i gang. For dei med hofte- eller kneartrose er det ofte vondt å setje og reise seg, ta av og på fottøy, gå i trapp og å komme seg inn og ut av bil. Dei som har handartrose kan få utfordringar med å halde fast reiskapar, skru opp korkar og lokk, vri opp klutar og liknande. I periodar kan leddet kjennast ømt, hovent og varmt.
Tilvising og vurdering
Det er fastlegen som viser til utgreiing hos spesialist. På bakgrunn av opplysningane frå fastlegen vil du få innkalling til time.
Utgreiing
Vanlegvis blir diagnosen stilt ved å undersøkje leddet og snakke med deg. Typiske funn ved leddundersøkinga er hevelse og nedsett rørsle. Dersom det er tvil om diagnosen, kan blodprøver vere aktuelle for å avkrefte andre revmatiske sjukdommar. Av og til er det nødvendig med røntgen eller ultralyd. MR er normalt ikkje nødvendig.
Røntgenundersøkingar kan påvise forandringane som oppstår i ledda, men ikkje før seinare i sjukdomsforløpet. Ein kan ha store forandringar på røntgenbilete utan å vere særleg plaga av det, eller ha store plager utan at dette samsvarer med funn på røntgenbilete. Behandlinga blir likevel retta mot symptom og ikkje mot eventuelle funn på røntgenbilete. Ved tvil om diagnosen kan fastlegen vise deg til ein revmatologisk poliklinikk for vurdering.
Behandling
Samval
Når du har blitt sjuk eller har eit helseproblem, finst det ofte fleire ulike moglegheiter for undersøkingar og behandling. Her finn du samvalsverktøy ved kneartrose, som kan hjelpe deg til å ta valet. Det finst førebels inga spesifikk behandling som kan stanse sjukdommen og normalisere leddbrusken, men fleire tiltak kan betre symptoma og følgjene av sjukdommen.
Alle med symptom bør få tilbod om grunnbehandlinga, det vil seie informasjon, rettleidd trening og vektreduksjon ved overvekt. Somme vil i tillegg ha behov for supplerande behandling, som symptomdempande legemiddel, fysioterapi eller ergoterapi og hjelpemiddel medan eit fåtal vil utvikle ei så alvorleg grad av artrose at det er formålstenleg med kirurgi.
Informasjon, rettleidd trening og vektreduksjon ved overvekt utgjer hjørnesteinane i artrosebehandling. Å delta på artrosekurs eller tilsvarande kan gi betre innsikt i sjukdommen og kva ein kan gjere for å meistre kvardagen. Fastlegen din kan vise deg til artrosekurs.
Tilpassa trening kan redusere smerter og stivleik, og dessutan betre funksjonen. Ein fysioterapeut kan setje opp eit individuelt tilrettelagt treningsprogram, og gi råd og rettleiing om aktivitetar og belastning. Det er mange ulike former for trening som kan gi effekt på smerter og funksjon ved artrose. Dei fleste vil ha nytte av styrkje- og kondisjonstrening, men også andre treningsformer som yoga, Tai Chi, balanse- og rørsletrening kan vere aktuelt for somme.
Ved handartrose kan ein ergoterapeut tilpasse eit treningsprogram, og gi råd og rettleiing om ulike støtteskjener (ortosar) og hjelpemiddel. Forsking viser at ein vektnedgang på 5 prosent eller meir kan redusere symptoma dersom ein er overvektig.
Tilrådde legemiddel inkluderer tradisjonelle smertestillande og betennelsesdempande legemiddel, både i gel-form og som tablettar. Leddinjeksjonar med kortison kan prøvast dersom det er påvist betennelse i det smertefulle leddet, men den smertelindrande effekten er kortvarig.
Kliniske studiar
3 kliniske studiar er opne for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuell for deg.
- Ligamentbalansering ved kneproteser
- En norsk studie som sammenlikner ulike behandlinger ved artrose i tommelens rotledd (PICASSO)
- MERINO-studien
Oppfølging
Artrose er ein kronisk sjukdom, og symptoma kan variere over tid. Oppfølginga skjer i samarbeid med fastlege eller fysioterapeut. Behov for vidare behandling eller tilvisingar (fysioterapi, ergoterapi, legespesialist) blir vurdert i kvart enkelt tilfelle. Ved behov for støtteskjener ved handartrose kan du bli tilvist til ein ergoterapeut i spesialisthelsetenesta.