Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Livsstilsendring ved fedme hos barn og unge
Livsstilsbehandling skal hjelpe barn og unge til å gjennomføre dei endringane som trengst for å gå ned i vekt og stabilisere vekta over tid. Ein stor del av livsstilbehandlinga går ut på å redusere inntak av kaloriar og å halde oppe eller auke nivået av fysisk aktivitet. I behandling av barn og unge er det nødvendig å engasjere familien og omgivnadene som barnet lever i. Det vil ofte bety at også foreldre og søsken må endre litt på matvanane sine og bevege seg litt meir.
Før
For å lykkast med livsstilsbehandling må barnet eller ungdommen vere motivert og klar for å endre levevanar. Før behandlinga gjennomfører vi ofte ein type samtale som blir kalla motiverande intervju.
Av og til har vi også ein informasjonsdag for føresette.
Åtferdsbehandling er viktig for hjelpe barnet til å endre og halde oppe nye kost- og aktivitetsvanar over tid. Den består av tett oppfølging både individuelt og i gruppe. Saman jobbar vi med strategiar og tiltak i kvardagen, og med konkrete mål.
Motivasjon
Familiens, og framfor alt motivasjonen til barnet eller ungdommen for endring, er viktige verktøy for å oppnå å endre levevanar. Vi jobbar derfor etter ein metode som blir kalla motiverande intervju, der vi i endringsarbeidet tar utgangspunkt i motivasjonen til barna og ungdommane og ønsker om å gjere endring.
Det er vanskeleg å stå i endringar over tid, derfor er vi ekstra klare over å bruke familiane sine eigne erfaringar og ønsker om endring i arbeidet med å finne motivasjon for å stå i endringsarbeidet.
Konkrete mål
Det lønner seg å sette heilt konkrete mål for ny åtferd som kan føre til ein varig vektreduksjon. Eit eksempel på dette er at barnet bestemmer seg for å gå eit rask 30 minuttars tur kvar dag uansett vêr, men også har eit konkret alternativ dersom det blir uvêr.
Sjølvovervaking
Før dei nye vanane er innarbeidde, er det viktig å lage ei systematisk oversikt over matinntaket. Oversikta bruker vi som hjelp til å bli klar over vanar og endring av livsstilen. Deretter er det viktig å tore å vege seg, for desse resultata bruker vi til å justere matinntak og fysisk aktivitet (sjølvovervaking/sjølvmonitorering).
Stimuluskontroll
Det er viktig å forstå kva for nokre ytre faktorar (stimuli) som kan utløyse overeting, som for eksempel lett tilgjengeleg sjokolade eller snacks på bordet. Jo meir svolten du er, jo større er sjansen for at freistingane kan påverke dine val. Eit eksempel er å gå i butikken når det er lenge sidan ein har ete.
De bør redusere eller fjerne freistingane, eller påskjønne på andre måtar dersom barnet klarer å la vere å forsyne seg.
Redusert kaloriinntak
Fedme hos barn og unge blir også regulert gjennom å redusere kaloriinntaket. For barn som framleis skal vekse er ofte målsettinga stabil vekt, mens for ungdom er målsettinga ein reell vektreduksjon. Det finst mange ulike diettar, som for eksempel lågfeitt-, lågkarbo-, høyprotein-, eller låg glykemisk indeks.
Forsking har likevel vist at diettane ikkje gir ulike effektar på varig vekttap (lengre enn 2 år). For barn og ungdom anbefaler vi å følge Helsedirektoratets kosthaldoppfordringar. Ungdom kan oppnå varig vektreduksjon ved å redusere kaloriinntaket med 500–1000 kaloriar per dag eller avgrense seg til eit totalinntak på 1200-1800 kaloriar dagleg.
Fysisk aktivitet i fedmebehandling
For å sikre varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for seint å begynne. Det blir anbefalt minimum 60 minutt fysisk aktivitet kvar dag. Aktiviteten bør vere variert og intensiteten både moderat og høg.
Fysisk aktivitet utover 60 minutt dagleg gir enda større helsegevinstar. Minst tre gonger i veka bør aktiviteten vere med høg intensitet, og inkludere aktivitetar som gir auka muskelstyrke og styrker skjelettet.
Aktivitetane bør vere så allsidige som mogleg for å sikre best mogleg utvikling. Dei bør påverke både kondisjon, muskelstyrke, fart, rørsle, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir høve til å utvikle både fin- og grovmotorikk.
Gode aktivitetar for barn og unge er for eksempel leik inne og ute, kroppsøving, idrett og friluftsliv. Det er også fint å gå, sykle eller å bruke sparkesykkel. Legg til rette for glede, sosialt felleskap og meistring gjennom alle fire årstider.
Det er også viktig å prøve å redusere tida barnet sit heilt stille. Helsemyndigheitene har komme med oppfordringar til barn, unge, vaksne og eldre om å redusere tida i ro i løpet av dagen. All rørsle er positiv.
Mange bruker ein stor del av dagen i ro, for eksempel med å sjå på tv, nettbrett eller annan «skjermtid», lesing eller sitte i bil/buss. Tida som blir nytta stillesittande framfor ulike skjermar aukar med stigande alder. Faste rammer er lett å forhalde seg til for både vaksne og unge, og det å tidsavgrense dagleg skjermaktivitet kan vere ei god løysing.
Det viktigaste når barnet skal komme i gang med fysisk aktivitet er å velje ein aktivitet barnet liker. Da aukar sjansen for at barnet trivst og fortset å vere fysisk aktiv.
Mange har avgrensingar med tanke på kva kroppen toler av aktivitet. Vi anbefaler at barnet gjer det det klarer. Når vekta går ned, er det viktig auke aktivitetsnivå i takt med kva kroppen toler. Kanskje kan barnet nå drive med noko det har hatt lyst til lenge? Mange kommunar har frisklivssentralar som kan hjelpe dykk å komme i gang.
Frisklivssentralen kan for eksempel tilby samtalar, trening og matkurs.
Snakk med fastlegen om det finst eit slikt tilbod i kommunen deira, eller gå inn på nettsida til kommunen. Sjekk også ut kva som finst i nærmiljøet av idrettslag, pasientorganisasjonar og treningsgrupper.
Støttebehandling
Det er utfordrande å gjere endringar i kosthald og aktivitet. For mange trengst stor innsats over tid, men for somme er ikkje rettleiing nok for å oppnå dei resultata som trengst. Da kan det vere aktuelt med støttebehandling.
Medikamentell behandling
Behandling med medisinar som reduserer svolt og aukar mettheit kan for nokon vere nødvendig for å oppnå endringar. Slik behandling er godkjent for ungdom etter fylte 12 år, og behandlarane våre kan saman med familien vurdere om det er aktuelt.
Kirurgisk behandling
For enkelte, når all anna behandling er freista utan tilstrekkelege hjelpa og fedmen utgjer ein stor risiko for helsa, kan kirurgisk behandling vere nødvendig for å oppnå vektnedgang. Behandlarane våre har erfaring med oppfølging av barn og ungdom med alvorleg fedme, og kan vurdere om kirurgi kan vere ei aktuell behandling som kan gjere det lettare å ete mindre.
Etter
Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskeleg. Kroppen har ei rekke innebygde forsvarsmekanismar mot vekttap, og desse har gode metodar for å føre vekta opp igjen. Dei som har gått mykje ned i vekt blir meir svoltne, får meir lyst på usunn mat og får lågare forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjer det mykje lettare å legge på seg igjen.
De bør derfor legge ein god plan for kva som må til for å stabilisere vekta etter ein vellykka vektreduksjon. Dette inneber praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringane som er nødvendige. Spesielt for barn og ungdom er det nødvendig at vanane blir haldne oppe i heile familien.
Å halde oppe gode levevanar etter vektreduksjon er ein livslang krevjande prosess, og de bør førebu dykk på at det kan bli vanskeleg i periodar. Dersom barnet får tilbakefall eller nye problem kan de tilvisast til sjukehuset på nytt.
Vi har flytta inn i nye, flotte lokaler i Livabygget. Vi er framleis å finne i 5. etasje, og du tek trapp eller heis som før. Her finn du barne- og ungdomsavdelinga, føde og gynekologisk sengepost.
Sengepost: Bruk hovudinngangen til sjukehuset og gå korridoren til endes, forbi kafeen og til heishallen. Ta heisen opp i 5 etg. Henvend deg på vaktrommet på Barne og ungdomsavdelinga.
Poliklinikk: Bruk hovudinngangen til sjukehuset og gå rett fram gjennom glasdørene ved respsjonen. Henvend deg i luka til sekretær.
Det går regelmessig rutebussar mellom Førde Sentralsjukehus og Førde Rutebilstasjon.
På nettsidene til skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestadar og tider for Sogn og Fjordane.
Frå Førde er det også gode bussamband til Bergen, Oslo, Ålesund og Trondheim.
Flybuss
Det går direkte flybuss frå Førde Lufthamn Bringeland til Førde Sentralsjukehus for alle fly som landar. Bussen stoppar ved busstoppet på motsatt side av Vievegen, på austsida. Herfrå går flybussen til Førde Lufthamn Bringeland 75 minutt før alle flyavgangar.
Parkering
Det er mogleg å parkere gratis på sjukehusområdet for pasientar og besøkande.
Taxi
Drosjesentralen i Førde er om lag 100 meter frå Rutebilstasjonen. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.
Praktisk informasjon
Ved Førde sentralsjukehus finn du Sjukehusapoteka Vest HF si avdeling i Sogn og Fjordane.
Apoteket gjev tilbod til alle nyutskrivne og polikliniske pasientar ved Førde Sentralsjukehus, samt alle tilsette og besøkande. Sjukehusapoteket er altså open for alle.
På veg heim frå sjukehuset kan pasientar få med seg alt dei treng av legemiddel og utstyr for vidare behandling heime. I tillegg har apoteket eit stort og variert utval av reseptfrie legemiddel, hudpleiemiddel, kost- og ernæringsmiddel samt andre apotekvarer.
Apoteket gjer klar legemidla medan du ventar og gjev råd om korleis du skal bruke dei på rett måte.
Apoteket forsyner dei fleste avdelingane i Helse Førde med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester og gjev farmasøytisk rådgjeving til mange kommunar i Sogn og Fjordane.
For å få behandling ved sjukehus eller poliklinikk må du i utgangspunktet vere tilvist frå lege, kiropraktor eller manuell teapeut. Har du trong for legehjelp skal du ringe fastlegen din eller den kommunale legevakta.
Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Då kan det vere lurt å hugse nokre reglar.
Det er sjølvsagt heilt greitt så lenge det er pasientane og/eller pårørande og vener som er på bileta.
Det er likevel ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsette. Vi har hatt tilfeller der bilete av medpasientar/tilsette er blitt publisert i digitale media utan deira godkjenning.
Vi håper alle viser respekt for personvernet til alle dei møter under besøket på sjukehuset og avgrensar fotografering til å gjelde eigen familie og vener.
Ved Førde sentralsjukehus finn du kiosk der du kan kjøpe aviser og andre kioskvarer. Du kan også levere kupongar til Norsk Tipping sine spel.
Alle kantinene i Helse Førde er opne for tilsette, pasientar og pårørande.
Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen. Dei har opningstid 10.30 - 14.30.
Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. Her får du kjøpt varm mat og mykje anna. Den har opent 07.30 - 20.00. I Førde finn du også ein kafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid 09.00 - 15.00. Her finn du kaffe, te, anna drikke, påsmurt og kaker m.m.
Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle kvardagar frå klokka 10.00-13.30.
Kantina på Tronvik er open for tilsette og bebuarar.
Du kan nytte mobiltelefon ved sjukehusa. Vi oppfordrar likevel alle til å bruke mobilvett og ta omsyn til medpasientar.
Det er viktig å sette telefonen på stille om natta, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av omsyn til dei andre pasientane er det best å gå ut av rommet dersom du må ta ein lengre samtale.
Vi ber om at du inne på pasientrommet ikkje snakkar eller har lyd på mobilen i tidsrommet etter klokka 21.30 til klokka 08.00 neste dag.
Det er gratis trådlaust nettverk for pasientar, pårørande og besøkande på sjukehusa. Dette kan du kople deg til frå din smarttelefon.
Førde sentralsjukehus har sett av hundre parkeringsplassar berre for pasientar og pårørande. Er alle desse plassane opptekne, er det fleire parkeringsområde rundt Førde sentralsjukehus. Ledige plassar på desse områda kan òg nyttast av besøkande.
Blodgjevarar og rørslehemma har eigne parkeringsplassar mellom anna framfor hovudinngangen og rundt om på sjukehuset sitt område. Dei som kan parkere her, har eige parkeringsløyve. Utan slikt løyve er parkering rekna som ugyldig.
Ordinær parkering for pasientar og pårørande: Parkeringsplassen er inn frå Svanehaugvegen, nord-aust for Svanabygget som er hovudbygningen ved sjukehuset. På nedsida av parkeringsplassen er det også ladepunkt for el-bil.
I 6. etasje har Førde sentralsjukehus eige pasienthotell.
Pasienthotellet har 22 senger. Dei er fordelt på seks enkle rom og åtte doble rom. Alle romma er tilpassa rullestolbrukarar.
Treng du nokon å snakke med? Sjukehuspresten er til for deg anten du er pasient eller pårørande. I møte med denne omsorgstenesta kan du finne ein «fristad» og ein plass å samle tankane. I samtale med sjukehuspresten er det tid og rom for både stort og smått.
Du treng ikkje ha kristen eller religiøs tru for å ta kontakt. Det er ditt liv og dine tankar som har fokus. Det er sjølvsagt og høve til klassiske prestetenester som mellom anna sermoniar og bøn.
Uansett kva du har på hjartet er sjukehuspresten tilgjengeleg for å møte deg, der det passar deg best. Det kan vere på telefon, prestekontoret, pasientrom, i kantina eller kanskje på ein benk ute.
Ta kontakt direkte med Helene Langeland på telefon 908 79 281, eller spør personalet om å tilkalle/avtale tid med prest.
Sjukehuspresten er primært tilgjengeleg i ordinær kontortid, men kan og tilkallast til andre tider.
Kontoret er på plan 2, første dør til høgre for inngangen til kantina.
Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:
Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Les nøye gjennom vilkåra.
Trykk "Godta" når du har lese og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal berre vere nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
Akuttmedisin: Etter avtale på telefon 57 83 90 82.
Barneavdeling: Visittider sengeposten 5. etg: Kontakt personale på vaktrommet.
Kirurgisk: Visittider sengepost 12.30-13.30 og 18.30-19.30.
Kreft: Visittider sengepost: Har ikkje faste visittider. Ta kontakt med vaktrommet.
Kvinneklinikken: Far eller medmor kan kome når dei ønskjer utanom kviletid klokka 13.00-15.00. Søsken til barnet og andre besøkande kan takast i mot utanfor avdelinga.
Medisinsk: Visittider medisinsk sengepost 14.30-15.30 og 19.00-19.45. Til eineromma: Etter avtale.
Nevrologisk: Ikkje fast visitttid. Pårørande og andre er alltid velkomne.
