Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Systemisk sklerose

Systemisk sklerose er ein autoimmun sjukdom som angrip bindevevet til kroppen og små blodårar. Det er to hovudgrupper av sjukdommen; avgrensa form og diffus form, der den diffuse forma har større utbreiing av hudforandringar og blir rekna som meir alvorleg.

Les meir om systemisk sklerose på helsenorge.no

Symptom og organpåverknad

Sjukdomsbildet ved systemisk sklerose kan variere frå få og milde symptom til eit svært alvorleg sjukdomsforløp. Symptoma oppstår fordi små blodårar blir tronge, og bindevev blir avleira i hud og indre organ.

Raynauds fenomen (likfingrar)

Raynauds fenomen (også kalla likfingrar) er fargeforandringar i huda på fingrar og tær som oppstår på grunn av forbigåande dårleg blodforsyning, særleg ved kulde. Fingrar og tær kan bli kvite/blå, vonde og nomne. Langvarig dårleg blodforsyning kan føre til små sår. Dei fleste med systemisk sklerose opplever Raynauds fenomen (men dei færraste med Raynauds fenomen har systemisk sklerose).

Hudforandringar

Hudforandringar begynner på fingrane og huda blir fortjukka og stramme. Ved avgrensa form for systemisk sklerose blir hudforandringane avgrensa til armar opp til olbogar og bein opp til kne og ansiktet blir ramma, mens ved diffus form kan også huda elles på kroppen rammast.

Påverknad av mage-tarmsystemet

Matrøyret kan bli påverka av sjukdommen på ein slik måte at dei normale rørslene i matrøyret ved svelging blir forstyrra. Det kan gi symptom som halsbrann og sure oppstøytar. Hos nokon blir rørslene i resten av mage-tarmsystemet også forstyrra. Det kan gi symptom som vekslande avføring, oppblåst mage og magesmerter.

Nokon utviklar forandringar i dei små blodårane i magen, det kan føre til småblødingar og låg blodprosent. Ein sjeldan gong kan lukkemuskelen i endetarmen bli svekt, og det kan gi vanskar med å halde på luft og avføring.

Påverknad av lunger og lungekretsløpet

I lungene kan det oppstå betennelse og danning av bindevev. Dette skjer vanlegvis tidleg i sjukdomsutviklinga hos dei som blir ramma. Blodårane i lungekretsløpet mellom hjartet og lungene kan bli for tronge på grunn av auka bindevevsdanning, og det gir høgt blodtrykk i desse blodårane (pulmonal hypertensjon).

Høgt blodtrykk gir auka belastning på hjartet og kan føre til hjartesvikt. Symptom på påverking av lunger og/eller lungekretsløpet er unormal tungpust ved anstrenging og tørrhoste, hjartesvikt kan i tillegg føre til hovne føter.

Påverknad av nyrene

Personar med den diffuse forma av systemisk sklerose kan få nyrepåverknad med rask blodtrykksstigning. Dette gir raskt utviklande hovudverk, kvalme og ein kan kjenne seg uvel. Tilstanden er svært sjeldan, pasientar med antistoffet anti-RNA polymerase III har høgast risiko. Dersom ein får slike symptom, er det viktig å oppsøke lege raskt for å få behandling for å hindre varig nyreskade.

Nokre menn kan oppleve problem med ereksjon. Ereksjonssvikt kan komme av fleire forhold, men tronge blodårar og auka bindevevsdanning er dei vanlegaste årsakene.

Tilvising og vurdering

Dersom fastlegen din mistenker at du har systemisk sklerose vil du bli tilvist til utgreiing i spesialisthelsetenesta.

Utgreiing

Ved utgreiing vil du bli spurd om symptom og undersøkt for forandringar som er vanlege ved systemisk sklerose:

  • Har du Raynauds fenomen?
  • Har du symptom på sjukdom i indre organ?
  • Er huda di tjukk og stram?
  • Har du forstyrringar i blodårane i naglesengene til fingrane?
  • Har du antistoff i blodprøver som er knytt til systemisk sklerose?
  • Har du endringar i blodprøver som gir mistanke om påverking av indre organ?
  • Viser pusteprøver normal lungefunksjon?

Bildeundersøkingar som CT av lungene, røntgen av matrøyret og ultralyd av hjartet kan vere aktuelt.

Behandling

Målet for behandlinga er å gi symptomlindring og bremse utviklinga av sjukdommen.

Kva kan eg gjere sjølv?

Livsstilsendringar som er gunstige inkluderer:

  • Slutte å røyke
  • Hald deg varm og unngå forfrysningar
  • Bruk fuktbevarande kremar
  • Gjer tøyingsøvingar og rørsletrening

Helsedirektoratets råd for kosthald og fysisk aktivitet for befolkninga i Noreg gjeld også for personar med systemisk sklerose. Dersom du har symptom frå mage-/tarmsystemet har vi samla råd her:

Ikkje-medikamentell behandling

  • Ergoterapeut kan hjelpe til med handtreningsøvingar, varmehjelpemiddel og rettleiing rundt energibruk
  • Fysioterapeut kan hjelpe til med øvingar som motverkar stivleik i ledd
  • Nokon kan ha nytte av rehabiliteringsopphald

Medikamentell behandling

  • Mot Raynauds fenomen blir det ofte prøvd medikament som utvidar blodårane.
  • Mot sure oppstøytar og halsbrann blir det brukt syrehemmande medisin.
  • Høgt trykk i det vesle kretsløpet blir behandla med blodåresutvidande medikament.
  • Ved betennelse eller bindevevsdanning i lunger kan det vere aktuelt med immundempande medikament.
  • Ved alvorleg prognose kan beinmergstransplantasjon vurderast.

Oppfølging

Alle pasientar med systemisk sklerose blir følgde med regelmessige kontrollar hos revmatolog. Mange har få symptom og lever fint med sjukdommen og kan ha sjeldne kontrollar, mens andre treng tettare oppfølging.

Det er vanleg med årleg undersøking av lungefunksjon og ultralyd av hjartet for å fange opp ein eventuell påverknad av indre organ i ein tidleg fase.

Kontakt

Førde sentralsjukehus Medisinsk avdeling

Kontakt Medisinsk avdeling
En stor bygning med en stor plen foran seg

Førde sentralsjukehus

Svanehaugvegen 2

6812 Førde

Transport

Buss

Det går regelmessig rutebussar mellom Førde Sentralsjukehus og Førde Rutebilstasjon.

På nettsidene til skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestadar og tider for Sogn og Fjordane.

Frå Førde er det også gode bussamband til Bergen, Oslo, Ålesund og Trondheim.

Flybuss

Det går direkte flybuss frå Førde Lufthamn Bringeland til Førde Sentralsjukehus for alle fly som landar. Bussen stoppar ved busstoppet på motsatt side av Vievegen, på austsida. Herfrå går flybussen til Førde Lufthamn Bringeland 75 minutt før alle flyavgangar.

Parkering

Det er mogleg å parkere gratis på sjukehusområdet for pasientar og besøkande.

Taxi

Drosjesentralen i Førde er om lag 100 meter frå Rutebilstasjonen. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

 

Praktisk informasjon

Ved Førde sentralsjukehus finn du Sjukehusapoteka Vest HF si avdeling i Sogn og Fjordane.

​​Apoteket gjev tilbod til alle nyutskrivne og polikliniske pasientar ved Førde Sentralsjukehus, samt alle tilsette og besøkande.  Sjukehusapoteket er altså open for alle.

På veg heim frå sjukehuset kan pasientar få med seg alt dei treng av legemiddel og utstyr for vidare behandling heime. I tillegg har apoteket eit stort og variert utval av reseptfrie legemiddel, hudpleiemiddel, kost- og ernæringsmiddel samt andre apotekvarer.

Apoteket gjer klar legemidla medan du ventar og gjev råd om korleis du skal bruke dei på rett måte.

Apoteket forsyner dei fleste avdelingane i Helse Førde med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester og gjev farmasøytisk rådgjeving til mange kommunar i Sogn og Fjordane.

​For å få behandling ved sjukehus eller poliklinikk må du i utgangspunktet vere tilvist frå lege, kiropraktor eller manuell teapeut. Har du trong for legehjelp skal du ringe fastlegen din eller den kommunale legevakta.

Les meir om eigendelar på helsenorge.no

Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Då kan det vere lurt å hugse nokre reglar.

​Det er sjølvsagt heilt greitt så lenge det er pasientane og/eller pårørande og vener som er på bileta.

Det er likevel ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsette. Vi har hatt tilfeller der bilete av medpasientar/tilsette er blitt publisert i digitale media utan deira godkjenning.

Vi håper alle viser respekt for personvernet til alle dei møter under besøket på sjukehuset og avgrensar fotografering til å gjelde eigen familie og vener.

​Ved Førde sentralsjukehus finn du kiosk der du kan kjøpe aviser og andre kioskvarer. Du kan også levere kupongar til Norsk Tipping sine spel.

Alle kantinene i Helse Førde er opne for tilsette, pasientar og pårørande.

​Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen. Dei har opningstid 10.30 - 14.30.

Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. Her får du kjøpt varm mat og mykje anna. Den har opent 07.30 - 20.00.
I Førde finn du også ein kafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid  09.00 - 15.00. Her finn du kaffe, te, anna drikke, påsmurt og kaker m.m.

Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle kvardagar frå klokka 10.00-13.30.

Kantina på Tronvik er open for tilsette og bebuarar.

​Du kan nytte mobiltelefon ved sjukehusa. Vi oppfordrar likevel alle til å bruke mobilvett og ta omsyn til medpasientar.

Det er viktig å sette telefonen på stille om natta, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av omsyn til dei andre pasientane er det best å gå ut av rommet dersom du må ta ein lengre samtale.

Vi ber om at du inne på pasientrommet ikkje snakkar eller har lyd på mobilen i tidsrommet etter klokka 21.30 til klokka 08.00 neste dag.

Det er gratis trådlaust nettverk for pasientar, pårørande og besøkande på sjukehusa. Dette kan du kople deg til frå din smarttelefon.

Førde sentralsjukehus har sett av hundre parkeringsplassar berre for pasientar og pårørande. Er alle desse plassane opptekne, er det fleire parkeringsområde rundt Førde sentralsjukehus. Ledige plassar på desse områda kan òg nyttast av besøkande.

BLODGJEVARAR og RØRSLEHEMMA har eigne parkeringsplassar mellom anna framfor hovudinngangen og rundt om på sjukehuset sitt område. Dei som kan parkere her, har eige parkeringsløyve. Utan slikt løyve er parkering rekna som ugyldig.

Ordinær parkering for pasientar og pårørande:
Parkeringsplassen er inn frå Svanehaugvegen. Sjå blått område på kartet:

 

Kart over parkeringsplassar ved Førde sentralsjukehus

 

 

​I 6. etasje har Førde sentralsjukehus eige pasienthotell.

Pasienthotellet har 22 senger. Dei er fordelt på seks enkle rom og åtte doble rom. Alle romma er tilpassa rullestolbrukarar.

​Treng du nokon å snakke med? Sjukehuspresten er til for deg anten du er pasient eller pårørande. I møte med denne omsorgstenesta kan du finne ein «fristad» og ein plass å samle tankane. I samtale med sjukehuspresten er det tid og rom for både stort og smått.

Du treng ikkje ha kristen eller religiøs tru for å ta kontakt. Det er ditt liv og dine tankar som har fokus. Det er sjølvsagt og høve til klassiske prestetenester som mellom anna sermoniar og bøn.

Uansett kva du har på hjartet er sjukehuspresten tilgjengeleg for å møte deg, der det passar deg best. Det kan vere på telefon, prestekontoret, pasientrom, i kantina eller kanskje på ein benk ute.

Ta kontakt direkte med Helene Langeland på telefon 908 79 281, eller spør personalet om å tilkalle/avtale tid med prest.

Sjukehuspresten er primært tilgjengeleg i ordinær kontortid, men kan og tilkallast til andre tider.

Kontoret er på plan 2, første dør til høgre for inngangen til kantina.

Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
  3. Les nøye gjennom vilkåra.
  4. Trykk "Godta" når du har lese og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal berre vere nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
 

Akuttmedisin:
Etter avtale på telefon 57 83 90 82.

Barneavdeling:
Visittider sengeposten 5. etg: Kontakt personale på vaktrommet.

Kirurgisk:
Visittider sengepost 12.30-13.30 og 18.30-19.30.

Kreft:
Visittider sengepost: Har ikkje faste visittider. Ta kontakt med vaktrommet.

Kvinneklinikken:
Far eller medmor kan kome når dei ønskjer utanom kviletid klokka 13.00-15.00. Søsken til barnet og andre besøkande kan takast i mot utanfor avdelinga.

Medisinsk:
Visittider medisinsk sengepost 14.30-15.30 og 19.00-19.45. Til eineromma: Etter avtale.

Nevrologisk:
Ikkje fast visitttid. Pårørande og andre er alltid velkomne.

Ortopedisk:
13.30-16.00 og 17.30-19.30.