Vurdering av demens til personar med utviklingshemming

Kjenneteikn for demens kan for eksempel vere problem med minne, merksemd og konsentrasjon. Personar med psykisk utviklingshemming har i utgangspunktet svekt funksjon og kan oppleve symptom på demens tidlegare enn hos personar som ikkje er psykisk utviklingshemma.

Førekomsten av demens aukar med alderen. Ved enkelte syndrom er det høgare førekomst av demens, blant anna hos personar med Downs syndrom.

Ved utgreiing og behandling av demens hos personar med utviklingshemming er det viktig at den kognitive og fysiske funksjonen din blir samanlikna med funksjonen før funksjonsfallet.

Symptoma på demens kan forvekslast med sjukdommar som for eksempel depresjon, angst, psykose, forvirringstilstandar, mangel på vitamin, stoffskifteproblematikk, sansetap (syn og høyrsel) og infeksjonar. Dei tidlege teikna på demens kan også forvekslast med dei vanskane du i utgangspunktet har på grunn av utviklingshemminga di.

Tilvising og vurdering

Fastlegen gjennomfører helsesjekk for utviklingshemma i forkant av tilvisinga.

Årleg helsekontroll – Nasjonalt senter for aldring og helse

Det er som regel fastlegen eller anna spesialisthelseteneste som kan vise deg til habiliteringstenesta for vaksne (HAVO).

Du blir kalla inn til møte med HAVO på sjukehuset eller HAVO kjem heim til deg. I HAVO blir du tildelt ein koordinator, og i samarbeid med deg blir det sett opp ein plan for utgreiing og behandling.

Vi vurderer nye tilvisingar fortløpande, og du vil få svar på tilvisinga innan vurderingsfristen.

Ventetider

Alle tilviste saker blir individuelt vurderte. Pasientar med same diagnose kan få ulike ventetider avhengig av alvorsgrada til sjukdommen og andre individuelle faktorar. Ventetid seier noko om kor lang tid pasientane maksimalt kjem til å vente. Ventetida blir oppgitt i talet på veker.

Utgreiing

Utgreiinga vil gjerast av både lege ved sjukehuset og andre behandlarar, som til dømes psykolog, vernepleiar, ergoterapeut eller fysioterapeut. Delar av utgreiinga blir gjorde på sjukehuset, medan noko kan gjerast heime hos deg.

Vi stiller diagnosen demens ved at vi kartlegg symptoma dine og gjer undersøkingar for å utelukke andre årsaker enn demens. Dette gjer vi ved først å hente inn opplysningar om tidlegare sjukdommar og beskriving av korleis du har fungert før. Ulike sjekklister og testar kan bli brukte. Dette blir gjort i samarbeid med dine pårørande og andre nærpersonar, til dømes tilsette i bustaden din. Det kan bli aktuelt å ta blodprøvar og biletundersøkingar (MR eller CT) av hjernen din.

Ved at den noverande funksjonen din blir samanlikna med korleis du har fungert tidlegare, blir diagnosen sett ut frå den tverrfaglege vurderinga til behandlarane.

MR undersøking

EEG Elektroencefalografi

Blodprøve

Behandling

Etter at demensdiagnosen er stilt, vil vi gi informasjon, opplæring og rettleiing til deg, dine nærpersonar, bustadpersonell og pårørande. Det kan vere at du får medisinar for å bremse utviklinga av demens, eller for å dempe symptom som åtferdsvanskar, uro og angst.

Viktig fokus ved behandlinga kan vere:

Råd om tilrettelegging i miljøet der du bur og busituasjonen.
Råd om nødvendige hjelpemiddel og bistand.
Å behandle eventuelle sjukdommar som blir avdekte som årsak til demens eller tilleggsvanskar som angst, uro og depresjon. Behandlinga kan vere både medisinar, psykologbehandling og miljøtiltak i samarbeid med kommunen.
Rettleiing til deg eller dine nærpersonar om ernæring.
Støttesamtalar til deg og dine pårørande.

Oppfølging

I oppfølginga kan det vere aktuelt å gjenta ei funksjonskartlegging, rettleie pårørande og kommunalt personal, og å evaluere og tilpasse behandlinga fortløpande.

Ved avslutta utgreiing og behandling ved avdelinga blir det vidare oppfølgingsansvaret overført til andre, som regel fastlegen din eller andre avdelingar ved sjukehuset. Dei faglege ansvarlege for dei tenestene du får i kommunen din vil også kunne få eit ansvar for vidare oppfølging.

Det kan vere aktuelt at du blir tilvist på nytt dersom symptoma dine endrar seg.

Kontakt

Psykisk helsevern

Kontakt Psykisk helsevern