Autisme er ei alvorleg og omfattande funksjonshemming som vanlegvis opptrer før barnet er tre år. Variasjonen innanfor autismespektertilstandar er stor og symptoma kan opptre ulikt.
Dersom barnet ditt har barneautisme vil du antakeleg sjå teikn til diagnosen i alderen 18 månader til 2 år, eller enda tidlegare. Du kan kanskje legge merke til at barnet ditt:
Hos barn med lettare autismespektertilstandar kan vanskane bli tydelegare etter kvart som krava til samspel og kommunikasjon aukar med alderen.
Autisme er ein livslang tilstand som har betre prognose jo tidlegare barnet får diagnosen og følgande tilrettelagt oppfølging.
Autismediagnose skal stillast i spesialisthelsetenesta. Diagnostiseringa følger ein fast prosedyre som er utvikla og kvalitetssikra til formålet. Dette inneber systematiske observasjonar og utviklingshistorikk. Det finst ikkje blodprøver eller andre medisinske testar som kan påvise autisme. Det er legar og/eller psykologar med tilstrekkeleg kompetanse på fagfeltet som kan stille diagnosen.
Det finst ikkje nokon legemiddel som hjelper mot autisme. Tidleg tilrettelegging og kunnskap om autisme hos dei som skal vere saman med barnet er viktig. Det er også utvikla fleire intensive behandlingsmetodar som kan styrke den sosiale og språklege funksjonen til barn og unge med autisme.
Det blir forska på andre typar behandlingar som for eksempel spesielle diettar. Det finst ingen dokumentert effekt av desse så langt.
Fastlegen til barnet er den som kan tilvise til diagnostisering og oppfølging i spesialisthelsetenesta.
Barnet bør førebuast på kva som vil skje når det gjeld sjukehuset for utgreiing. Informasjonen må vere tilpassa alderen og funksjonsnivået til barnet.
Vanlegvis blir føresette innkalla til samtale utan barnet den første dagen av utgreiinga. Ved behov kan føresette drøfte korleis barnet best kan førebuast på det som møter barnet når det gjeld utgreiing dei følgande dagane.
Utgreiing og diagnostisering av autisme skjer oftast poliklinisk. Føresette vil få eit program med tidspunkt dei skal møte med og utan barnet på poliklinikken. Delar av utgreiinga skjer ofte i det vante miljøet til barnet, for eksempel i barnehagen. Dette vil det eventuelt informerast om i forkant.
Dersom det ikkje er gjort ei barnepsykiatrisk undersøking tidlegare vil barnet få det hos oss på poliklinikken. Denne legeundersøkinga krev ingen førebuingar. Det blir ikkje tatt blodprøver eller andre ting som kan vere ubehagelege eller smertefulle. Om det trengst blodprøver eller liknande vil det bli sendt rekvisisjon på det i etterkant.
Observasjonar, samhandling og samtalar med barnet skjer i eit eige rom på poliklinikken som er utforma til nettopp dette. Barnet vil få oppgåver som vanlegvis ikkje blir oppfatta som vanskelege, og kan minne om både leik og skoleoppgåver. Føresette er alltid med inn i utgreiingsrommet saman med dei minste barna. Denne delen av undersøkinga tar vanlegvis éin time.
Behandling og oppfølging varierer ut frå behovet til barnet. Spesialisthelsetenesta kan gi direkte behandling og rettleiing til barn og føresette. Spesialisthelsetenesta skal også hjelpe dei lokale hjelpetenestene rundt barnet med rettleiing og opplæring slik at dei blir kompetente til å gi den hjelp og støtte barnet har behov for.
Førskolebarn med diagnosen barneautisme blir følgt opp frå spesialisthelsetenesta i heile barnehagetida og i tida rundt skolestart om det er behov for det. Spesialistar på sitt felt rettleier for eksempel barnehage, PPT og andre som skal hjelpe barnet lokalt.
Behovet for oppfølging frå spesialisthelsetenesta varierer mykje. I nokre situasjonar har barnet/familien og hjelparane rundt barnet behov for nokre få rettleiingstimar for å få hjelp til konkrete problemstillingar knytte til autismetilstanden. I andre tilfelle kan hjelpebehovet strekke seg over månader og år.
Føresette har rett på god informasjon om diagnosen barnet får. Den som stiller diagnosen er ansvarleg for å gi tilstrekkeleg informasjon om diagnosen både til barnet, tilpassa alder, og til dei pårørande.
Etter avtale med føresette er det også vanleg at den som stiller diagnosen i samarbeid med dei føresette gir informasjon om diagnose og eventuelt behov for oppfølging og behandling til fastlegen til barnet, lokal BUP, PPT, barnehage/skole og andre fagpersonar som skal vere med å sørge for god tilrettelegging rundt barnet i nærmiljøet.
Når barnet er godt nok varetatt i nærmiljøet skal spesialisthelsetenesta avslutte behandling og oppfølging, og vidare oppfølging skjer hos fastlegen.
Avslutninga skal alltid skje skriftleg med ei samanfattande epikrise som blir send til føresette og tilvisar (vanlegvis fastlege). Dersom det oppstår nye problemstillingar som krev hjelp frå spesialisthelsetenesta blir barnet tilvist på vanleg måte.
Hovudinngangen ligg i Svanehaugvegen 6, på sørsida av Dagabygget.
Under bygginga av det nye sjukehuset er det ikkje ordinære parkeringsplassar i nærleiken av hovudinngangen.
Rådet er å parkere på pasientparkeringa og gå langs Svanehaugvegen til hovudinngangen.
Svanehaugvegen 2
6812 Førde
Dalavegen 29
6856 Sogndal