Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Problematisk og skadeleg seksuell åtferd (SSA) hos barn og unge 0–17 år

SSA er ei forkorting for Problematisk og skadeleg seksuell åtferd hos barn og ungdom. Vi kan dele seksuelle handlingar inn i kategoriane: Sunn og god seksuell åtferd, problematisk seksuell åtferd og skadeleg seksuell åtferd (Nice Guidelines, 2016).

Kjenneteikn på SSA

  • forskjell på maktforhold/modningsnivå/alder mellom barna (fire år eller meir)
  • det er brukt truslar eller tvang
  • det ligg ikkje samtykke føre
  • åtferda kan vere grei, men situasjonen er feil
  • prega av hemmeleghald, planlegging
  • åtferda aukar sjølv om ho blir prøvd stoppa
  • den som har blitt utsett er prega av negative kjensler som frykt og sinne, eventuelt utagerer eller lukkar seg inne i seg sjølv.

Forsking viser at 30–50 prosent av overgrep mot barn og ungdom, blir gjorde av andre barn/ungdommar. Det er mest vanleg å utsetje nokon ein kjenner for SSA, og for nokon gjeld dette søsken eller andre i familien. Andre gjer SSA mot nokon dei ikkje kjenner frå før, eller bruker teknologi som telefon eller internett til å sende bilete, videoar eller tekst som fornærmar andre. Det er flest gutar som utfører SSA, men også nokre jenter.

Det kan vere ulike årsaker til at barn utfører SSA. For somme er det å eksperimentere med seksualitet, for andre kan det vere å gjenta noko andre har gjort mot dei. Nokon gjer det etter å sett mykje/vorte vist mykje pornografi eller at vaksne har hatt sex framfor barna. For andre er det meir impulsive handlingar som ikkje er planlagde eller har klar årsak.

Å vere utsett for stor belasting/traume kan bety at nokon har utsett deg for fysisk vald, seksuelle overgrep eller kjenslemessig omsorgssvikt. Mange av barna som utfører SSA har traume som kan vere med på å forklare korleis dei oppfører seg mot andre.

Ved mistanke om, eller at det blir påvist at du som barn/ungdom har utført SSA, kan dine føresette drøfte dette med barnevernstenesta eller kommunalt helsetilbod som lege eller helsesjukepleiar. Deretter kan dei drøfte med kommunalt tverrfagleg konsultasjonsteam (TKT) for å finne ut korleis du og andre barn skal vere trygge mot at det skjer igjen. Dei kan også drøfte om saka skal tilvisast til BUP.

Nokre barn har først vore til avhøyr hos Statens Barnehus, andre er allereie i kontakt med barnevernstenesta. Dersom du trur at du har gjort SSA, kan du snakke med ein vaksen du stoler på som kan hjelpe deg vidare, til dømes ein forelder, lærar, helsesjukepleiar eller andre.  

Tilvising og vurdering

Det er fastlegen, psykolog eller barnevernsleiar som kan vise deg til spesialisthelsetenesta. Du blir kalla inn til møte med BUP (barne-og ungdomspsykiatrien). Her får du ein kontaktperson/koordinator og behandlingsansvarleg. Det blir sett opp ein plan over kva utgreiinga di skal innehalde. Planen er tilpassa deg og viser kva undersøkingar og samtalar du skal ha i løpet av utgreiingsperioden.

Utredning

Det er vanleg at vi snakkar med deg på sjukehuset, og at du snakkar med psykolog, sosionom, pedagog eller lege. Vi har også samtalar med dine føresette eller personale om du bur på institusjon. Vi samarbeider ofte med skule, barnevernsteneste, helsesjukepleiar, fastlege eller andre som er viktige i behandlinga di.

Utgreiinga skal hjelpe oss å finne rett diagnose, og dermed så rett behandling som mogleg.

Mange barn som utfører SSA har samansette vanskar, og treng hjelp til også andre område enn å slutte med SSA.

Utgreiing kan gjerast gjennom å bruke eit program som heiter «AIM3 Utredning», der vi samlar informasjon frå dei som kjenner deg godt. Denne informasjonen kan hjelpe oss å forstå kva som har ført til hendingane, og kva som er viktig å endre på slik at dei ikkje gjentek seg. I tillegg legg vi stor vekt på det å ha samtalar med deg, slik at vi kan prøve å sjå saka frå di side.

Det er vanleg med spørsmål som handlar om utviklinga di, familien din, miljøet ditt. I tillegg kjem din seksuelle, men også anna regelbrytande åtferd. Vi ser også på om du treng nye strategiar for å styre kjenslene dine. Det er viktig at vi ser både på styrkane dine og bekymringane dine. Dette kan hjelpe oss å saman med deg lage ein plan for kva behandling du skal ha.

Behandling

Nokre barn og ungdom snakkar lett om kva som har skjedd. Andre synest det er skamfullt og vanskeleg å snakke om, og andre igjen nektar for at det har skjedd. Fokus kan då vere på korleis du kan unngå å få slike skuldingar igjen.

Først tek vi utgangspunkt i kva utgreiinga viste at vi bør jobbe med, saman med kva du meiner du treng hjelp til.

Så lagar vi ein behandlingsplan saman med deg som ofte har desse elementa: Kva førte til hendingane, kva har vore konsekvensane av dei, korleis unngå at dei gjentek seg.

Eit overordna mål er ofte at du skal ha ei sunn og god seksualutvikling, og då kan det vere nødvendig å jobbe med til dømes relasjonar, sosiale ferdigheiter, korleis regulere kjensler, behandle traume, og få tilstrekkeleg faktakunnskapar om seksualitet.

Det blir tilrådd at det blir jobba både individuelt med deg som pasient, men også med miljøet rundt deg, som oftast anten er føresette og/eller personale.

Primærbehandling

Kognitiv åtferdsbasert tilnærming med utvida fokus på heilskapleg fungering. AIM Behandlingsrettleiar er eigna for dette.

Sekundærbehandling

Behandlinga kan supplerast med element frå til dømes andre teoretiske tilnærmingar som emosjonsfokusert behandling for barn og ungdom, dialektisk åtferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. Det er viktig at overgrepsspesifikke tema blir inkluderte dersom utgreiinga har indikert behov for endring på det seksuelle området.

For nokre barn og ungdom er det viktig med gjenopprettande prosess. Det betyr at den som har utført SSA og den som har vorte utsett for SSA får hjelp til å snakke saman på ein slik måte at dei begge kan møte på kvarandre på ulike arenaer som skule, fritid og familie utan å bli plaga.

Nokre barn og ungdom har nytte av medikamentell behandling, dei fleste treng ikkje medisinar som ein del av behandlinga si for SSA.

Gruppebehandling kan vere eit tilbod som enkelte poliklinikkar har tilbod om. Forsking viser at best effekt blir oppnådd når gruppebehandling blir kombinert med individuell behandling, og ikkje blir gitt som den einaste behandlingsforma.

Oppfølging

I oppfølginga samanfattar vi og evaluerer behandlinga. Vi gir psykoedukasjon (informasjon og opplæring) til deg og dei som er inne i behandlinga di. Vi skriv eit samandrag (epikrise) og sender til den som har tilvist deg til oss. Fastlegen din har ansvar for vidare oppfølging, i nokre tilfelle saman med barnevernstenesta.

Sist faglig oppdatert 04.10.2022

Kontakt

  • Kontakt Førde BUP

    Oppmøtestad

    Hovudinngangen ligg i Svanehaugvegen 6, på sørsida av Dagabygget.

    Under bygginga av det nye sjukehuset er det ikkje ordinære parkeringsplassar i nærleiken av hovudinngangen.

    Rådet er å parkere på pasientparkeringa og gå langs Svanehaugvegen til hovudinngangen.

    En stor bygning med en plen foran

    Førde sentralsjukehus

    Svanehaugvegen 2

    6812 Førde

    Transport

    Buss

    Det går regelmessig rutebussar mellom Førde Sentralsjukehus og Førde Rutebilstasjon.

    På nettsidene til skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestadar og tider for Sogn og Fjordane.

    Frå Førde er det også gode bussamband til Bergen, Oslo, Ålesund og Trondheim.

    Flybuss

    Det går direkte flybuss frå Førde Lufthamn Bringeland til Førde Sentralsjukehus for alle fly som landar. Bussen stoppar ved busstoppet på motsatt side av Vievegen, på austsida. Herfrå går flybussen til Førde Lufthamn Bringeland 75 minutt før alle flyavgangar.

    Parkering

    Det er mogleg å parkere gratis på sjukehusområdet for pasientar og besøkande.

    Taxi

    Drosjesentralen i Førde er om lag 100 meter frå Rutebilstasjonen. Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.

     

    Praktisk informasjon

    Ved Førde sentralsjukehus finn du Sjukehusapoteka Vest HF si avdeling i Sogn og Fjordane.

    ​​Apoteket gjev tilbod til alle nyutskrivne og polikliniske pasientar ved Førde Sentralsjukehus, samt alle tilsette og besøkande.  Sjukehusapoteket er altså open for alle.

    På veg heim frå sjukehuset kan pasientar få med seg alt dei treng av legemiddel og utstyr for vidare behandling heime. I tillegg har apoteket eit stort og variert utval av reseptfrie legemiddel, hudpleiemiddel, kost- og ernæringsmiddel samt andre apotekvarer.

    Apoteket gjer klar legemidla medan du ventar og gjev råd om korleis du skal bruke dei på rett måte.

    Apoteket forsyner dei fleste avdelingane i Helse Førde med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester og gjev farmasøytisk rådgjeving til mange kommunar i Sogn og Fjordane.

    ​For å få behandling ved sjukehus eller poliklinikk må du i utgangspunktet vere tilvist frå lege, kiropraktor eller manuell teapeut. Har du trong for legehjelp skal du ringe fastlegen din eller den kommunale legevakta.

    Les meir om eigendelar på helsenorge.no

    Mange pasientar og pårørande ønskjer å ta bilete eller video som eit minne frå tida på sjukehuset. Då kan det vere lurt å hugse nokre reglar.

    ​Det er sjølvsagt heilt greitt så lenge det er pasientane og/eller pårørande og vener som er på bileta.

    Det er likevel ikkje lov å ta bilete av medpasientar eller tilsette. Vi har hatt tilfeller der bilete av medpasientar/tilsette er blitt publisert i digitale media utan deira godkjenning.

    Vi håper alle viser respekt for personvernet til alle dei møter under besøket på sjukehuset og avgrensar fotografering til å gjelde eigen familie og vener.

    Alle kantinene i Helse Førde er opne for tilsette, pasientar og pårørande.

    ​Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen. Dei har opningstid 10.30 - 14.30.

    Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. Her får du kjøpt varm mat og mykje anna. Den har opent 07.30 - 20.00.
    I Førde finn du også ein kafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid  09.00 - 15.00. Her finn du kaffe, te, anna drikke, påsmurt og kaker m.m.

    Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle kvardagar frå klokka 10.00-13.30.

    Kantina på Tronvik er open for tilsette og bebuarar.

    ​Du kan nytte mobiltelefon ved sjukehusa. Vi oppfordrar likevel alle til å bruke mobilvett og ta omsyn til medpasientar.

    Det er viktig å sette telefonen på stille om natta, og på stilleringing eller vibrering om dagen. Av omsyn til dei andre pasientane er det best å gå ut av rommet dersom du må ta ein lengre samtale.

    Vi ber om at du inne på pasientrommet ikkje snakkar eller har lyd på mobilen i tidsrommet etter klokka 21.30 til klokka 08.00 neste dag.

    Det er gratis trådlaust nettverk for pasientar, pårørande og besøkande på sjukehusa. Dette kan du kople deg til frå din smarttelefon.

    Førde sentralsjukehus har sett av hundre parkeringsplassar berre for pasientar og pårørande. Er alle desse plassane opptekne, er det fleire parkeringsområde rundt Førde sentralsjukehus. Ledige plassar på desse områda kan òg nyttast av besøkande.

    Blodgjevarar og rørslehemma har eigne parkeringsplassar mellom anna framfor hovudinngangen og rundt om på sjukehuset sitt område. Dei som kan parkere her, har eige parkeringsløyve. Utan slikt løyve er parkering rekna som ugyldig.

    Ordinær parkering for pasientar og pårørande:
    Parkeringsplassen er inn frå Svanehaugvegen, nord-aust for Svanabygget som er hovudbygningen ved sjukehuset. På nedsida av parkeringsplassen er det også ladepunkt for el-bil. 

     

    ​I 7. etasje har Førde sentralsjukehus eige pasienthotell.

    Pasienthotellet har 36 senger fordelt på 10 enkeltrom og 13 dobbeltrom.

    ​Treng du nokon å snakke med? Sjukehuspresten er til for deg anten du er pasient eller pårørande. I møte med denne omsorgstenesta kan du finne ein «fristad» og ein plass å samle tankane. I samtale med sjukehuspresten er det tid og rom for både stort og smått.

    Du treng ikkje ha kristen eller religiøs tru for å ta kontakt. Det er ditt liv og dine tankar som har fokus. Det er sjølvsagt og høve til klassiske prestetenester som mellom anna sermoniar og bøn.

    Uansett kva du har på hjartet er sjukehuspresten tilgjengeleg for å møte deg, der det passar deg best. Det kan vere på telefon, prestekontoret, pasientrom, i kantina eller kanskje på ein benk ute.

    Ta kontakt direkte med Helene Langeland på telefon 908 79 281, eller spør personalet om å tilkalle/avtale tid med prest.

    Sjukehuspresten er primært tilgjengeleg i ordinær kontortid, men kan og tilkallast til andre tider.

    Kontoret er på plan 2, første dør til høgre for inngangen til kantina.

    Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

    1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
    2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
    3. Les nøye gjennom vilkåra.
    4. Trykk "Godta" når du har lese og forstått vilkåra.
    Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal berre vere nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.
     

    • Akuttmedisin:
      Etter avtale på telefon 57 83 90 82.
    • Barneavdeling:
      Visittider sengeposten 5. etg: Kontakt personale på vaktrommet.
    • Kirurgisk:
      Visittider sengepost 12.30-13.30 og 18.30-19.30.
    • Kreft:
      Visittider sengepost: Har ikkje faste visittider. Ta kontakt med vaktrommet.
    • Kvinneklinikken:
      Far eller medmor kan kome når dei ønskjer utanom kviletid klokka 13.00-15.00. Søsken til barnet og andre besøkande kan takast i mot utanfor avdelinga.
    • Medisinsk:
      Visittider medisinsk sengepost 14.30-15.30 og 19.00-19.45. Til eineromma: Etter avtale.
    • Nevrologisk:
      Ikkje fast visitttid. Pårørande og andre er alltid velkomne.
    • Ortopedisk:
      13.30-16.00 og 17.30-19.30.
  • Kontakt Sogndal BUP
    Indre Sogn psykiatrisenter Rutlin ein fin haustdag

    Indre Sogn psykiatrisenter

    Dalavegen 29

    6856 Sogndal

    Transport

    Buss

    Sogndal Skysstasjon ligg i Sogndal sentrum og er om lag ein kilometer frå Indre Sogn psykiatrisenter.

    På nettsidene til skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestadar og tider for Sogn og Fjordane.

    Frå Sogndal er det også gode bussamband til Bergen og Oslo.

    Parkering

    Det er mogleg å parkere gratis på området for pasientar og besøkande.

    Taxi

    Drosjesentralen i Sogndal er ved Skysstasjonen. Ved behov kan våre tilsette i resepsjonen bestille taxi til deg.

    Praktisk informasjon

    Alle kantinene i Helse Førde er opne for tilsette, pasientar og pårørande.

    ​Kantinene på Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus finn du i underetasjen. Dei har opningstid 10.30 - 14.30.

    Hovudkantina ved Førde sentralsjukehus ligg i 2. etasje. Her får du kjøpt varm mat og mykje anna. Den har opent 07.30 - 20.00.
    I Førde finn du også ein kafe i 1. etasje innanfor resepsjonen. Denne har opningstid  09.00 - 15.00. Her finn du kaffe, te, anna drikke, påsmurt og kaker m.m.

    Kantina ved Indre Sogn psykiatrisenter er open alle kvardagar frå klokka 10.00-13.30.

    Kantina på Tronvik er open for tilsette og bebuarar.

    ​Visittider sengepostane: Etter avtale.

  • Kontakt Nordfjord BUP

    Oppmøtestad

    Sjukehusvegen 7, 6770 Nordfjordeid.

    Nordfjord barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Nordfjord BUP) held til i eit grått hus med raude lister og raudt tak like nedanfor Nordfjord sjukehus og Nordfjord psykiatrisenter.

    Transport

    Buss

    Nordfjordeid Rutebilstasjon ligg i Nordfjordeid sentrum og er om lag ein kilometer frå psykiatrisenteret/BUP/sjukehuset.

    På nettsidene til skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestadar og tider for Sogn og Fjordane.

    Frå Nordfjordeid er det også bussamband til Bergen, Oslo, Ålesund og Trondheim.

    Parkering

    Det er mogleg å parkere gratis på sjukehusområdet for pasientar og besøkande.

    Taxi

    Ved behov er våre tilsette i resepsjonen tilgjengelege 24 timar i døgnet og kan bestille taxi til deg.